Vi har alltid vært mange til bords på julaften, i år var intet unntak. Vi var tradisjonen tro hjemme hos mamma og pappa, de har jo solgt huset og flytta i leilighet siden sist jul -
men vi var like mange allikevel. Der det er hjerterom osv...
Mamma, pappa, Joakim, farmor, Jørgen, Birgitte, Julia, Aleksander, Henrik, Jan og meg.
Det blir mange pakker å holde styr på kan du si... Flest til Julia på fire selvfølgelig,
vi andre mellom fem og femti fikk ikke så mange,
men etter femti øker gavehaugen igjen ser det ut til.
Sist Julia tilbragte jul med oss var hun to år, så tante måtte repetere
litt om hvordan desserten foregår.
Jeg tok med Julia ut på kjøkkenet, lot henne smake på riskremen,
og forklarte at den som fant mandelen fikk en premie.
Hun spurte hva mandel var... Jeg sa det var en slags nøtt,
hvorpå hun resolutt gikk ut i stua og proklamerte:
"Farfar om du finner kokosnøtta, så får du grisen!"
Etter maten, var det tid for kaffe og pakker.
Joakim skulle være nisse, og denne oppgaven gikk han til med dødsforakt.
Vi har aldri opplevd maken til nisse!
Nissen kom, og var ikke akkurat i perlehumør.
Dette var planlagt spill, han klagde over utakknemlige amerikanske unger,
han hadde nemlig nettopp kommet flygende derfra fortalte han.
Noen lurte på om nissen ville ha kake, og han svarte:
"Kan'ke eta overalt, ser'u ikke den magan her æ?"
Da jeg kommentere humøret hans og hvordan nissejobben ble utført, så kom det kjapt tilbake: "Forteller jeg deg hvordan du skal gjøre jobben din kanskje?"
Han kasta pakker rundt seg, og vi lo så vi nesten tissa på oss.
"Nå gidder jeg ikke mer, resten
får dere fikse sjæl", sa nissen og gikk...
Julia syntes at nissen var litt skummel, men takket pent for gavene!
