torsdag 30. juli 2009
Hvor blir kaffen av?
Ut på tur
mandag 27. juli 2009
Nye ord
Vi har også andre ord som ikke alle forstår med en gang, vi sier blandt annet "muligenser". Aleksander kan spørre :"Hva skal jeg ta på meg mamma?" Og jeg svarer :"Ta en muligenser" En muliggenser er den genseren som ramler ut av skapet når du åpner det på morgenen for å kle på deg. Det er altså en mulig genser å ha på seg! Andre ganger skjer ting helt "automagisk" Automagisk er når det skjer noe positivt helt av seg selv, uten at du altså har bedt om det eller skjønner helt hvorfor.
Media er også ganske flinke til å finne opp nye ord, eller lage nye sammensatte ord. Hørte i dag på radio at Nrk hadde sendt ut en influensareporter til Norwaycup. Visste jo at de hadde utskremte reportere, men influensareporter var nytt for meg. Kanskje best å holde seg på god av stand til denne nye stillingsbeskrivelsen - nå i disse svineinfluensatider...
fredag 24. juli 2009
Fotokonkurranse
fredag 17. juli 2009
Klassiske Henrik-utsagn
Som dere ser her, så har han vært en luring bestandig. Her er han to år, og ligner litt på Emil i Lønneberget. Han var ikke store krypet før han fornærmet bestefar. Han sto i stua hjemme hos foreldrene min, og så på brudebildene som henger på veggen, og sier :" Mormor, jeg ser atter det er deg - men hvem er den mannen med det srarte håret der?" "Men Henrik" sa bestefar "Det er jo meg!" "Nei bestefar du har ikke srart hår - også har du ikke hår oppepå her (mens han tar seg til hodet)"
Men de artigste historiene har kommet etter at han lærte å lese, for han har jo arva blikket for detaljer fra mora si. Hadde ikke gått lenge på skolen, før han sa (under en handletur på Rema 1000)"Mamma, jeg er glad for at du og mormor ikke er fe'er sånn som Tingerling!" Mamma var litt distre akkurat da, og skjønte ikke hva han snakka om. "Jo, mamma, se her" (og peker ned i kjøttdisken) " Du ser vel at du og mormor hadde blitt burger når dere dør, om dere hadde vært fe'er?" "Nei" svarte mamma. "Ja, men se da! Det står på burgerpakka der jo!" "Hva da Henrik?" Hvorpå poden utbrøt:"Storfekjøtt mamma - det hadde jo vært mormor og deg om dere var fe som Tingerling!" Hmmmmmm.....
Ikke så lenge etter denne episoden var vi på Esso for å vaske bilen. Og det har alltid vært poden jobb å ta ut og riste mattene. I det han bøyer seg ned for å ta ut en av mattene; kommer det et vindkast - og han får døra midt i planeten! Det gjorde jo vondt selvfølgelig, men han fullfører oppgaven. Når bilen er fin og ren, og vi skal kjøre derfra, så peker han i lufta og utbryter:"Mamma, jeg skulle jo skjønt det!" Og mamma sier :"Hva skulle du skjønt gutten min?" "Jeg skulle skjønt at det gjorde vondt å vaske bilen vel?" Jeg er distre som vanlig, og skjønner ikke noe. Så peker han på skiltet og sier:"Se da mamma, det står jo der! Minibank.... Det var jo det jeg fikk!"
torsdag 16. juli 2009
lørdag 11. juli 2009
Memorylane...
Lillelien er død, men det finnes også andre nordmenn som har satt spor i radiohistorien, ihvertfall i den norske radiohistorien. Jeg har vel mer sans for Richard Hermann og Odd Børretzen enn for Lillelien, og jeg kan forklare hvorfor. Jeg har stemmene til Richard Hermann og Odd Børretzen inne i hodet mitt - flotte menn! Hermanns historier om det engelske kongehuset hørte jeg på radio sammen med bestefaren min, verdens beste bestefar, så jeg ble tidlig anglofil (ihvertfall når det gjelder deler av historien) Børretzen er jo uforglemmelig når han forteller om det norske folks bedrøvelige liv og historie. Han forteller om den første nordmann, han var stammens pyse... Eller stammens tulling, kommer an på hvordan man ser det...
Det vil si, den første nordmann hadde mye til felles med vår tids påsketurister i fjellet. Mot slutten av siste istid, når sola begynte å varme, og de andre i stammen tok av seg pelsen, da satte den (kommende) første nordmann seg i skyggen av et tre og ventet på at varmen skulle gå over. Men den gjorde ikke det! Isen trakk seg nordover, og de andre i stammen solte både rumper og pupper - den første nordmann gremtes - han likte jo ikke sånne avkledde kropper, de skulle jo være dekket av pels fra store pattedyr - det var jo det han var vant til! Men etterhvert som isen trakk seg nordover så fulgte han etter, og på veien så møtte han noen andre som var like skeptiske som han selv. De vandra tvers over Danmark (som den gangen ikke fantes - der var det bare vann, eller is), tvers over Skagerak - og kom til kysten av det vi nå kjenner som Østfold. Ved Høgnipen omtrent fant de en holme, og der slo de seg til. Det var suverent det, ingen andre folk, passe kaldt, og masse fisk i vannet. Nordmenn liker jo som kjent steder der det er få folk, masse natur og det å slite litt for å finne noe å tørke seg med når de har vært på do... (De hadde jo ikke do den gangen, ikke snurredass en gang - så jeg vet ikke hva de tørka seg med)
Men denne historien får meg til å tenke litt på folk som drar på fjellet i påsken... De ligner litt på den første nordmann (stammens tulling)? Når sola begynner å varme her i sørnorge, og vi setter oss i solveggen med en kopp kaffe, eller noe annet brunt, så drar ættlingene etter den første nordmann på fjellet? Det er jo ikke helt friskt? Her begynner det å bli godt og varmt, så de søker etter kulde, snø og is i fjellheimen?
Forstå det den som kan?
fredag 10. juli 2009
Hytte på Åremål! Og hvor er egentlig Åremål?
Bursdagsfeiring om bor i Karsk, Andrè fyller 11 år (i 1996). De fleste på dette bildet har forandret seg litt siden bildet ble tatt... Fra venstre; Simon, Jørgen, Andrè, Renate og Joakim.
onsdag 8. juli 2009
Hyttebesøk av Linda(s rom)
Hun klarte å knipse strikkeguruen (meg)
i ferd med å bedrive Seline-klær...
Sofaen fikk hun også med seg, legg merke til kuskinnet, som het Dagmar da det hadde kropp inne i seg og vandret rundt lykkelig på Asmaløya...
Der er jaggu hjørneskapet i ekte Andersen-design,
laget av furu som har vokst utenfor hytta!
Linda måtte ta bilde av senga der hun skal sove i natt!