Sjal med øking i sidene og på midten

Legg opp 11 masker, strikk en omgang rett. 

På neste omgang strikkes tre vrang, en rett, tre vrang en rett og tre vrang.

 Dette er vrangsiden av sjalet.

Omgang tre strikkes slik:

Tre rett, ett kast, en rett, ett kast, tre rett, ett kast, en rett, ett kast, tre rett.

Omgang fire:

Tre vrang, tre rett, tre vrang, tre rett, tre vrang

Omgang fem:

Tre rett, ett kast, tre rett, ett kast, tre rett, ett kast, tre rett, ett kast, tre rett.

Omgang seks:

Tre vrang, fem rett, tre vrang, fem rett, tre vrang.

Omgang sju:

Tre rett, ett kast, fem rett, ett kast, tre rett, ett kast, fem rett, ett kast, tre rett

Omgang åtte:

Tre vrang, sju rett, tre vrang, sju rett, tre vrang.

Fortsett på denne måten til ca 200 masker totalt, 

eller til ønsket lengde/bredde.

Fell av og kos deg med ditt nye sjal :)

Medisinering av husdyr....?!?!

Alle med hund, og eller katt, vet det kan være litt trøbbel forbundet med det å gi medisiner i pilleform til hund, og spesielt katt. Bikkja her i huset er ikke av de verste heldigvis, men har jo hatt diverse kjæledyr opp gjennom årene som det har vært omtrent umulig å gi tabletter til. Vi hadde en katt hjemme, som det var helt håpløst å gi p-piller til - hun klarte helt fint å grave den ut av en klump med leverpostei, eller pakke ut pilla selv om den var godt kamuflert i en stor skive brunost...

I dag hørte jeg en ganske artig beskrivelse av dette på radio, 

så jeg gjengir denne fritt etter hukommelsen her:

Medisinering av katt:

Løft opp katten, hold den godt på din vestre arm, omtrent så du ville holdt en liten baby. 

Hold pillen i venstre hånd, trykk forsiktig på hver side av kattens kjever med tommel og pekefinger på høyre hånd. 

Slipp pillen inn i kattens munn, og la den svelge.

Hent pillen opp fra gulvet, og hent katten som har gjemt seg bak sofaen. 

Hold katten i vestre armkrok, og gjenta prosessen.

Hent katten fra soverrommet, og kast den klissete pillen. 

Finn fram en ny pille, hold katten i venstre armkrok, mens du samtidig holder ett fast grep om bakpotene med venstre hånd.

Bend opp kattens munn, stapp pillen så langt bak du greier, hold rundt kattens snute mens du teller til ti.

Hent pillen fram fra under stuebordet, og hent katten ned fra gardinstanga, rop på den ektefelle, 

Sett deg på gulvet, klem katten fast mellom knærne, hold fast for- og bakpoter, ignorer kattens fresing. 

Få så din ektefelle til å holde kattens hode i ett fast grep, mens du presser en linjal inn i munnen på katten. 

Slipp pillen ned i svelget via linjalen.

Skriv ett notat til deg selv om å kjøpe ny linjal og nye stuegardiner, fei opp knuste blomsterpotter og planterester fra gulvet foran vinduskarmen. 

Hent ned katten fra garderobeskapet i gangen, 

og finn fram ei ny pille.

Pakk katten inn i ett stort håndkle,

 og få ektefellen din til å ligge oppe på katten, slik at bare hodet er synlig. 

Putt pillen i ett sugerør, tving opp munnen på katten og blås pillen ned i halsen på dyret. 

Les pakningsvedlegget på medisinen til katten, og forsikre deg om at medisinene ikke er skadelige for mennesker. 

Åpne en øl, for å fjerne den vonde smaken fra din egen munn. 

Finn fram plaster til din ektefelle, og fjern blod fra tapeten med kaldt vann og såpe. 

Finn fram katten fra naboens vedskjul, hent en ny pille, og hent deg gjerne en ny kald øl. 

Putt katten inn i ett skap, og fest åpningen slik at den bare kan stikke ut hodet. 

Tving munnen opp med ei teskje, fest en gummistrikk mellom tommel og pekefinger for å lage en sprettert, skyt deretter pillen ned i gapet på katten. 

Be din ektefelle hente ett skrujern, og heng skapdøra tilbake på hengslene. 

Hent ei flaske whiskey, ta en god dram mens du tenker deg om. 

Sjekk datoen for når du fikk stivkrampesprøyte, og hell litt whiskey 

på en klut for å desinfisere såret på kinnet. 

Ta en ny dram, kast den ødelagte t-skjorta, og hent en ny på soverrommet. 

Ring brannvesenet for å få henta den forbanna katten ned fra det store treet i naboens hage, si unnskyld til naboen som har kræsjet inn i gjerdet da han prøvde å unngå å kjøre på katta, beklag at han ikke klarte å treffe dyret. 

Finn deretter fram den siste pilla. 

Bind katten fast på ryggen på spisebordet, med en kraftig hyssing, 

Hent arbeidshansker fra boden, press pilla ned i svelget på katten etterfulgt av ett stort stykke kyllingfilet. 

Drikk opp resten av whiskeyen, få din ektefelle til å kjøre deg til legevakten, der sårene på hender

 og i ansikt kan bli sydd. og be samtidig legen fjerne den siste pilla fra ditt vestre øye. 

På vei hjem, ring en møbleforretning og bestill nytt spisebord. Ta kontakt med dyrebeskyttelsen,

 og be dem komme å hente kattehelvetet, og kjør innom dyrebutikken, kjøp en hamster. 

Medisinering av hund:

Pakk pillen inn i ei skive bacon, kjøttpålegg eller annet hunden liker.

Gi pakken til hunden.

Smetteskjerf

Etter flere forespørsler om oppskrift til smetteskjerfene jeg lager,

fant jeg ut at jeg måtte lage ett blogginnlegg om dette. 

Jeg har jo ikke oppskrift, har bare strikket etter ett smetteskjerf farmor strikket

 til Aleksander da han var baby. 

Så nå har jeg sett hvordan håndarbeidsbloggere går fram, og har tatt bilder av prosessen!

 Bildene ble rett så uskarpe, men det får bare være :)

Jeg legger opp 3 masker, og øker en maske i hver siden, til jeg har 32 masker på pinnen.

Så strikker jeg 4 omganger uten å øke,

deretter strikkes to og to masker sammen, slik at det gjenstår 16 masker. 

Disse 16 strikker jeg vrangbord i 16 omganger.

Legger ut igjen, til 31 masker, fordi dette blir penere enn 32, ikke spør hvorfor det er sånn :-)

Så er det å strikke fram og tilbake til ønsket lengde!

Så er det på tide å dele arbeidet i to! Dette gjør jeg ved å ta anhver maske inn på hver sin pinne. Det er da lurt å bruke en rundpinne, for å slippe å plundre så veldig når delene skal strikkes hver for seg :)

Det blir 15 på den ene og 16 på den andre pinnen, men det gjør slettes ingenting...

Strikker så 16 omganger på hver av delene, før jeg setter dem sammen på en pinne igjen.

 Anhver maske fra hver pinne....

Fire omganger fram og tilbake, deretter felles en maske først på hver pinne

 til det gjenstår 3 masker - fell av!

Og vips har du ett smetteskjerf klart til bruk:)

Mitt liv med hund vol. 2

St. Sigurd døde fra oss i oktober, og lille julaften var ny valp i hus.

Det var bare det at denne valpen hørtes ut som en pipeleke...

 Men jeg tenkte, det går nok over snart.

 I min tidsregning så har snart vært allerede, 

men bikkja høres fortsatt ut som ei pipeleke. 

Liten hund, med mye lyd!

Å ha valp er egentlig ett helvete. 

De tisser over alt, kaster opp ting som ser ut som noe laget av Jackson Polloc...

 Men plutselig en dag så går dette over, og man har en voksen hund. 

En hund som er stueren, og relativt oppdratt, og får man håpe med litt mindre lyd...

Og da har man glemt at det var bare mas med valp - og snakker pent om valper... 

Vi er rare vi mennesker, som har såpass selektiv hukommelse.

Hundens utviklingshistorie følger menneskets. 

Allerede for mange tusen år siden skilte ulv og hund lag, 

og hunden ble ikke uten grunn menneskets beste venn.

Der mennesket kom til kort; var hunden.

Den gjetet, jaktet, forsvarte, trøstet, lekte og prompa!

Alle som har hatt hund, får ett spesielt forhold til tarmgass.

Hunden ba aldri om å bli domestisert som det heter så fint, 

det var vi som sørget for det. 

 

En gang i fortiden bodde folk og dyr sammen, men så etterhvert så flyttet dyrene ut i fjøs og stall. 

Men ikke hunden.

Den tok vi med oss inn i stua, og opp i sofa'n.

 Vi gjorde den til en av oss, omskapte dem fra artsrepresentanter til individer.

Le Tour de Hå

Alle store sykkelløp med fransk navn, starter i utlandet. 

Derfor starter Tour de Hå i Egersund.

Syv ivrige syklister, i ymse fysisk form startet med friskt mot 

fra Egersund togstasjon i dagtidlig kl 1015.

Christine og jeg, som kjenner vår egen fysiske begrensing, 

skulle være følgebilpersonale, 

så vi skulle følge etter i bil, 

slik følgebilpersonale gjør...

Vi var tungt lastet med diverse utstyr, der i blant en del uspesifisert drikke. 

Det var beregnet ganske mange stopp underveis til Nærbø,

 alle vet jo at sporty'e syklister trenger påfyll av væske.

Ettersom det var ganske stort spenn både i alder og fysikk, 

og noen hadde måttet bryte i Tour de Hå i fjor, ble lista lagt noe høyt tidlig i løpet.

 Henrik satte avsted i gul trøye, og fungerte som "hare". 

Dette trigget ett par av de litt eldre deltakerne til det ytterste.

Syklistene svettet, pustet og peste - vi i følgebilen, 

som måtte slite både med aircondition og latteranfall, følte med dem så godt vi kunne, 

fylte på med diverse drikke og frukt, og oppmuntrende tilrop etter beste evne. 

Sverre var selvfølgelig også med som følgebilpersonale, og han var også rett så ivrig med heiaropene.

 En av syklistene lurte på om jeg hadde vurdert valpekurs, men som jeg sa, 

det funka ikke på Henrik så hvorfor bry seg med sånt på bikkja?

Da følgebilen ankom Ogna, for å vente på de på sykkel, så plasket det ned. 

Men ettersom Yr.no meldte at det var sol fra klar himmel og 0 mm nedbør på dette stedet,

 ble følgebilpersonalet enige om at det nok bare dreide seg om ekstremt høy luftfuktighet. 

De på sykkel brukte den høye luftfuktigheten til å ta seg ett dypp i havet. 

Sola kom tilbake, og turen fortsatte mot Vigrest'

På vei opp en bratt bakke måtte vi over ei ferist, 

bare for å oppmuntre ett par av syklistene som sleit i denne svære bakken; kjørte vi fort over ferista, rygget tilbake og kjørte over den en gang til - hvorpå det ble ropt ut av bilvinduet

:"Ting kommer ikke helt av seg selv!" 

Om latteren gjorde dem enda mer slitne, eller om den hjalp på motivasjonen vites ikke. 

Så da vi kom til neste ferist, gjentok vi prosedyren, 

om ikke annet så ihvertfall for at syklistene skulle få noe å lure på!

Framme på Vigrest' ble det mat, og proviantering - 

det var noen som ikke var helt sikre på om den uspesifiserte drikken ville vare hele kvelden... 

Sykkelturen sluttet med bading på Nærland, før siste etappe til Nærbø ble avsluttet, 

og Touren var over for i år. 

Framme i Nærbøgata ble det klart at noen hadde tatt seg litt mye ut, 

og måtte rett i seng etter dusj og mat. 

De andre som hadde vært så tøffe tidlig på dagen, 

og vært bestemte på at arrangementet skulle avsluttes med ei real fest, var også ganske utslåtte... 

Så det ser ut til at dette blir ett tøffere og tøffere løp for hvert år, 

og at vi til neste år muligens må legge inn en overnatting på Ogna camping :)

Det er visst noen der ute som savner mine hverdagsbetraktinger,

 ihvertfall har jeg fått beskjed av ett par stykker at det var på tide at jeg begynte å skrive igjen....

 Det har vært ett ganske hektisk liv det siste året, og bloggerier har ikke kommet i første rekke. 

Så jeg tenkte dette skulle bli en kort oppsummering av mitt liv som singel på Jæren.

 Det kan bli litt smertefullt, om alle detaljene skal med, men jeg skal gjøre ett ærlig forsøk!

I dag er det to år siden pappa sin begravelse. 

I fjor på denne dagen skremte jeg vettet av mamma og ungene mine.

 Jan som jeg bodde sammen med lukket øynene og latet som ingenting, det vil si han "strutset".

 Jeg ville ikke fortsette å leve det livet jeg levde, og var ei uke på Jdps.

 Det hjalp det!

 Og jeg kom ut igjen med friskt mot, og ble singel! Og det var jaggu på tide! 

Jeg skal ikke henge ut noen, men det er bedre å være alene enn å bo med en super-egoist :-) 

Så det siste året har bestått av flytting til Varhaug for min del, 

flytting til Stavanger for Henrik og flytting til Nærbø for Aleksander!

 Det er litt skummelt å bo helt alene for første gang i mitt voksne liv, men det går godt!

 Sigurd mista vi første helga i oktober, han var sjuk, og døde i ett epileptisk anfall. 

Bestemte meg for aldri å skaffe hund igjen... 

Helt til Dino til mamma, var på besøk hos Tequila - og hun ble drektig.... 

Så det ble en liten Sigurd-lookalike - 

Sverre Birkebeinerkonge kom i hus på lille julaften! Lille nurket!

Jeg hadde glemt hvor mye jobb det er med valp, men det går seg heldigvis til etterhvert!

Hjemme i Fredrikstad har det også skjedd ting. 

Onkel Leif fikk diagnose lungekreft, og døde alt for tidlig.

Jørgenbror fikk ganske plutselig en sønn, Liam, livet byr stadig på overraskelser!

Allmennkunnskap

Jeg elsker quiz! Pubquiz, trivial pursuit, quizdan you name it.... Men er det sånn med resten av befolkninga? Er det sånn at alle andre tenner på å vinne i quiz? Jeg må innrømme at jeg er dårlig taper i spørrespill. I andre spill kan jeg tape uten å bli grinete, men i spørrespill er jeg en skikkelig dårlig taper - og en enda værre vinner!  Da må jeg hovere, jeg prøver å slutte, men det er ikke lett...

Hvor mye skal man kunne en sånn vanlig nordmann sånn midt i livet? Ikke av utdanning, men av allmennkunnskap? Hva er det forventet at du skal ha fått med deg etter mange år på baken? Historie og geografi skal vel sitte noen noenlunde? Matte til daglig bruk, men primtall kan jeg ikke huske at jeg har hatt bruk for siden jeg gikk på skolen? Men jeg vet hva det er - det er sånn irriterende kunnskap som jeg smånerdete fortsatt kan - noen tyske preposisjoner, engelsk til å klare seg på ferie, litt av det periodiske system - men det finnes jo ingen allmennkunnskapstandard?

Allemennkunnskap har vel alltid stått sterkt i landet vårt? Men få blir målt på det etter gymnaset, eller påbygg som det heter nå for tiden. Vi måtte lære litt av hvert, men hva med seinere i livet? Om det var viktig i unge år, hvorfor sjekkes det ikke når man blir eldre? Vi blir satt fast om vi kjører uten belte, om vi snakker i mobil  eller har drukket (og det er jo bra) - skal det være sånn at det er opp til hver og en å definere kunnskapsnivået i verdens rikeste land? Om du ikke leverer sjølvmeldinga får du straff, kjører du motorbåt er det båtførerprøve, fem knop her og der, og på med redningsvest - men glemmer du genetivs S, og hopper litt rundt i kongerekka, eller står i butikken og blander primtall og oddetall, da er det fritt fram. For ikke å snakke om watt, ampere og joul - bommer du der kan det gå skikkelig gæærnt, da kan du svi ned både huset og deg sjøl! Du kan jo hevde at det ikke er så farlig om du ikke kan skille på Harald Hårfagre; Harald Hårråde, Harald Blåtann, Harald Gille eller Harald IV, eller om cosinus er geometri eller influensa spiller vel heller ikke så stor rolle?

Men det er der det begynner! Går du tom for litt så er det fort gjort å miste alt, og da sitter vi der bare litt smartere enn Julius! Kan svaret være at vi må opp til test? Og om vi stryker så må vi i en allmennkunnskapsleir? Tror ikke det - det ligner litt for mye på land vi ikke liker å sammenligne oss med....

Så hva skal vi gjøre for å holde kunnskapen fra grunnskolen opp? Jeg kan fortsatt de aller fleste hovedstedene i Sør-Amerika, takk John - og de aller fleste sterke engelske verb  - takk Sverre - kanskje det må inn en jamn strøm av quiz i hverdagen? Kanskje det må nye ting på innsiden av colakorkene? Ikke " jeg elsker deg" men kunne det vært "Johan Gutenberg 1391 - 1468" Hva med spørsmål i heisen før den tok deg til riktig etasje? Hvem skrev: "Mensa rotunda - og døde?" "Hvem komponerte Figaros Brullup - var det Mozart, Josef Hayden eller Eric Hayden?  Det er ikke tvang og straff, men humor og motivasjon vi må satse på for å heve allmennkunnskapsnivået i befolkningen - i framtiden vil det sikkert være vanlig med miljøvennlige bilder som går på hydrogen og kunnskap - om det kommer en motbakke så kan du fleske til med noen tyske preposisjoner  - eller fransk grammatik om det er en Renaut. Krever jo ikke at folk skal være astrofysikere, det holder om kunnskapen er som min, den er som skropa på en creme bruule - den er ganske stor, men ikke så tykk - du kan stille ett sprøsmål - men det er ikke sikkert jeg kan svare på nr to..... Tenk om radio og tv hadde vært på samme vis? "Om du ikke svarer rett på neste spørsmål så blir det tyst! "Hvem fant sjøveien til India?"

Smittet av lappebasillen

Etter å ha sydd fint lite de siste ti årene, 

har jeg puslet litt med symaskinen innimellom det siste halve året.

Lappeteknikk har jeg ikke gjort siden steinalderen, dvs da jeg gikk på ungdomskolen.

Men denne uka bestemte jeg at jeg ville lage et pledd,

 ett quiletet pledd i skikkelige gode varme farger.

Da pleddet var ferdig i går kveld( eller natt heter det vel....), var jeg blitt smitta av lappebasillen. 

Så i dag var det å google litt ideer - før neste stopp ble Kreaktiv for innkjøp av utstyr.

Ser ut til å bli en god sykveld i kveld :-)

Elsker høstfarger, så dette blir nok en løper til spisestuebordet!

Operasjon restegarn

Operasjon restegarn er i gang! Må bli kvitt noen av alle de nøstene som ligger her.

To nøster Artic ble ei lue til bølla

Ett nøste Mor Åse ble pulsvanter

Tre nøster Bjørk ble en bitteliten babydress med lue til, 

det settet må bare presses litt før det blir bilde!

Rød og hvit lue i en fei

Aleksander var så uheldig å glemme

 FFK-lua si på toget på lørdag. 

Og mamma'er må jo forstå at det ikke går an

 å gå ut av døra uten rødhvit lue.... 

Så da var det bare å stupe ned i restegarnet,

 finne det man hadde av røde og hvite rester, 

og strikke i vei. 

Nå var det sånn at det eneste jeg hadde av disse fargene 

i samme tykkelse var babyull! 

Men ei tynn rødhvit lue er bedre

 enn ingen rødhvit lue :-)

Håndarbeidsblogg?

Etter jeg slutta og røyke i sommer, har strikkepinnene gått på høygir.

 Jeg strikka og hekla mye før det også, men de siste seks mnd. har det tatt helt av. 

Så det er kanskje på tide å blogge om det jeg lager (og det jeg ikke lager)?

 Er ikke så stor fan av blogger av typen

 "se-så-flink-jeg-er-og-jeg-kan-godt-lære-deg-å-bli-like-flink" 

- så jeg får prøve å unngå å gå i den fella! 

Årets første ferdige produkt er "foto-votter" til min kjære.

Votter til å åpne, altså en slags pulsvante, med overtrekk til fingrene.

 Nå slipper han å fryse på hendene når han er ute å knipser - 

det er bare å åpne for fingrene, trykke på utløseren, og så lukke igjen :-)

Tvers over landet, og ett stykke ned i Sverige....

Fredags morgen bar det avsted fra Nærbø i åttetiden, 

Grete og Henriette skulle plukkes opp på Undheim halv ni. 

Vi skulle på langtur. 

Sola skinte fra klar himmel, 

og vi var egentlig enige om at det var litt dumt å reise fra Jæren i ett slikt vær. 

Men turen var planlagt i 4 mnd, så nå var det ingen vei tilbake. 

Vi skulle på tur til Ullared - shoppingheaven - og de aller fleste mannfolks store skrekk... 

Første stopp var på Ben sin stasjon, nå mere 7/11, 

det er jo der de har den beste kaffelatte'n.

 Dette ble en gjenganger i løpet av turen, 

vi passerer jo noen sånne stasjoner på vei mellom Jæren og Fredrikstad. 

Fredrikstad var målet den første dagen, vi skulle ha pitstop hos mamma. 

Etter å ha kjørt langt og lengre enn langt, var vi endelig framme på Rolvsøy. 

Vi fikk mat, og de som ville ha fikk Fredrikstadpils. 

Linda kom på besøk, og det ble en rett så artig kveld.

Lørdag morgen bar det videre mot shoppingheaven. 

Grete og Henriette i min bil, og mamma og jeg i hennes bil. 

Jentene fra Jæren var rett så imponert over E6 ned i gjennom Sverige,

 ihvertfall Henriette - hun er jo ikke bortskjemt med rette 4-felts veier... 

Tvers igjennom Gøteborg, og derfra straka vegen mot Ullared! 

Vel framme viste det seg at butikken stengte klokka fem, så vi fikk det travelt med å handle. 

Da hadde vi jo bare to timer på oss! 

Bevæpnet med to store handlevogner satte vi igang. 

Mamma og jeg har jo vært der før, og visste sånn noenlunde hva vi skulle ha, 

værre var det med Jærbuene. 

De virra litt rundt, omtrent som kviger under vårslippet,

 men de fikk da fyllt handlevogna ganske godt.

 Etter å ha sjekket inn på campingplassen var det tid for framvisning av dagens kupp.

 Det var ikke måte på hvor mye fint vi hadde fått tak i på de to korte timene på GK's butikk. 

Etter pizza og skravling hadde klokka blitt ni på kvelden, 

og vi var så slitne etter dagens racershopping at det var like greit å legge seg. 

Vi måtte jo være oppe og klare til søndagens shopping som skulle starte klokka åtte! 

Søndag opprant med strålende vær, 

og vi var klare med ladde visakort når butikken åpnet klokka åtte. 

Fram til elleve skulle det shoppes i vilden sky. 

Deretter skulle turen gå videre til Nordby kjøpesenter for å bruke litt mer penger,

 før Grete og Henriette skulle avleveres på Rygge flyplass kl fem. 

Mandag morgen klokka seks satte jeg nesa hjemover, etter ei slitsom men kjempeartig helg!

(Dette skulle strengt tatt vært publisert i juni, men i mangel på bilder som ikke har kommet blir det nå :-)

Dra du inn i granskauen og nyt den store freden!

En nattarbeiders bekjennelser.

 I dag har jeg vært så heldig at jeg har sovet i ca 3 timer. 

Det har vært sommer på Jæren i ca ei uke, sol fra skyfrihimmel, og så godt som vindstille. 

Man er ikke bortskjemt med sånt på denne kanten av landet. 

Alle nyter varmen og fridagene, 

og alle naboene har benyttet anledningen til å oppgradere

 sine strømgående støyende utendørsleker.

 På den ende siden har vi en nabo som ommøblerer hagen sin, ved hjelp av traktor,

 og på den andre siden har vi en nabo som bygger terrasse.

 De andre naboene klipper gress, og leker med høytrykkspylerne sine. 

Dette lager ganske mye lyd, 

og hadde helt sikkert ikke blitt gjort om vi hadde hatt vanlig "jærvær". 

Ikke slik å forstå at jeg klager på været, 

jeg skulle bare ønsket meg litt regn mellom 0800 og 1500

 - når jeg sover.

I dag kom jeg hjem fra nattevakt litt over kl 0800. 

Pusset tenner, og hoppet i seng

 - i håp om litt kvalitetssøvn før "fikse hus&hage" lydene satte i gang. 

Vi bor ikke så langt fra Nærbø kirke,

 så da klokkene satte i gang å ringe ca tusen ganger våknet jeg selvfølgelig. 

Men den lyden er der hver søndag, så den kan jeg til nød leve med. 

Det jeg ikke hadde tenkt på er at kirkeklokkene også fungerer som startsignal

 for alle menn (og noen damer) som vil ta et skippertak i hus og hage.

 Jeg hadde så vidt få blund på øynene igjen før jeg våkne av et hvin

 fra noe som hørtes ut som ei sint sirkelsag. 

Deretter lyden av noe som hørtes ut som stikkakasting med tunge trematerialer, 

etterfulgt av hissig hamring. 

Naboen bygger ny terrasse, og det blir så fint og flott...

 Deretter gikk det slag i slag, med traktorlyder fra nabohagen, 

med tilhørende høy roping til traktorsjåføren om hvor han skulle grave

 - og ikke minst hvor han ikke skulle grave. 

Korte hektiske sommerdager skal utnyttes til det fulle, 

og nattarbeidende helsepersonell får heller sove skikkelig til vinteren igjen. 

At kvaliteten på jobben vi utfører på nattestid kan bli noe forringet

 av søvnmangel får heller stå sin prøve. 

Forhåpentligvis blir det ikke så varmt til natta,

 slik at de som bor der jeg jobber sover godt...

Å skrive en tale

Å skrive en tale er ikke så vanskelig, og det å holde en tale er heller ikke så vanskelig. 

Det består i å ha øvd så lenge på det du har skrevet; 

at det ikke høres ut som om du leser... 

Jeg mener at den beste festtalen, er den som høres ut som om den er tatt på sparket, 

og som er godt gjennomtenkt og godt formulert. 

Når man holder en tale skal man helst ikke stå med manuskriptet i hendene, 

man skal ikke stotre og stamme, se på de det snakkes om, 

og legge inn pauser der publikum ler, 

eller trenger noen sekunder til ettertanke. 

Jeg skal skrive tale til konfirmasjon.

 Det burde ikke være så vanskelig fordi konfirmanten 

har gitt meg nok stoff til tale opp gjennom årene.

 For ikke å si nok stoff til en hel roman!

 Og der er jo problemet. 

Skal jeg lage en klassisk festtale, 

med alle de svulstige klisjeene som er vanlig i konfirmasjonstaler 

- eller skal jeg lage en litt artig tale der jeg forteller om alt det 

rare og morsomme Henrik har sagt og gjort i løpet av livet?

Planen var å gå for det siste alternativet.

 Men da oppstår det ett nytt problem, han har jo sagt og gjort så

 mye morsomt og merkelig, 

at jeg får problemer med å velge ut hva jeg skal ta med. 

Jeg kan jo ikke godt stå å skravle i to timer. 

En god festtale bør ikke være på mer en fem minutter, når den tiden har gått;

 har tilhørerne mistet konsentrasjonen.

Så hva skal jeg ha med i talen? 

Bør jo ha med hvordan han snakket da han var helt liten. 

"Gå tigen meg? nehei ikke lene vel?" 

Det var ombord i Smirnoffen, da han var 1,5 år. 

"Få bus meg? Ja mmmm Nill" 

Fortelle om brudebildene til mamma og pappa?

 "Jeg ser atter det er deg mormor, men hvem er den mannen med srarte håret?" 

Pappa svarte at det var han, og Henrik sto hardnakket på at det ikke var bestefar, 

for bestefar hadde ikke "srart hår" og ikke hår på toppen. 

Og kanskje fortelle storfekjøtt historien? 

Da han leste på ei hamburgerpakke at de var laget av storfekjøtt, 

og han dermed var glad at jeg og mormor ikke var feer sånn som Tingeling?

Bør vel også snakke litt om flyttinga til Jæren,

 og hvordan det var å begynne på ny skole i Stavanger?

 At han selv valgte å begynne på Steinerskolen, 

og dermed reise 35 minutter med tog hver morgen,

 isteden for å begynne på skolen på Nærbø? 

At han gikk av toget på feil stasjon, 

og måtte ringe meg så jeg måtte forklare veien 

ved hjelp av kart på Gulesider.

 Ingen av oss var jo kjent i Stavanger. 

Godt at han hadde mye strøm på mobilen...

Må nok også fortelle litt om det spesielle forholdet Henrik og bestefar hadde.

 Om vedhugging på hytta, og hvordan bestefar sa at han bare kunne

 følge et spor at Henrikrot om han lurte på hvor poden var?

 Bestefar som han mista alt for tidlig. 

Snakke litt om oldefar, oldefar som var med oss på tur overalt.

 Han som var med oss til ferie til Lillehammer, 

og Henrik forklarte at det var ikke en veldig

 rik mann som hadde bodd på Maihaugen - 

men at husene der var tatt fra hverandre ett sted 

og satt sammen igjen på Maihaugen,

 "akkurat som lego vettu oldefar" 

Eller hva med da oldefar var med oss til Naturhistorisk museeum,

 og han og Henrik stakk hodet inn i gapet på en tyrannosaurus?

 Og de sto å så på steinarter, og oldefar forklarte at den ene steinarten de så,

 var sånn Søsterøyene var laget av - rombeporfyrkonglomerat.

 "Hva sa du oldefar? Rompekomfyrkamerat?"

Fortelle om den fornuftige og reflekterte siden av Henrik? 

At han er samfunnsengasjert og konfirmatlederens yndling?

 Eller om den litt late Henrik som sjelden gjør alle leksene slik han skal?

 Henrik som akkurat som de fleste andre fjortisser ikke rydder rommet sitt, 

helt vil sove hele dagen, og som flørter i vei med nye jenter anhver uke?

 Henrik som vil gå helse- og sosialfag for så å utdanne seg til vernepleier? 

Kan hende at han egentlig innerst inne vil gå

 helse- og sosial fordi det er overvekt av jenter på den linja? 

Sian

Ifølge grunnloven er Norge ett kristent land, med en statskirke.

Her blir alle automatisk medlem ved fødselen,

såframt en av foreldrene er medlem.

Dette gjør at nordmenn flest er medlemmer av statsreligionen.

De aller fleste jeg kjenner er ikke-troende.

De feirer jul, påske, barnedåp, har konfirmasjon og kirkebrullup.

Ikke fordi de er kristne, men fordi vi har en tradisjon for dette her i landet.

Dette tilhører den norske kulturen,

og folk flest tenker ikke over at det er sånn.

Når enkelte velger å droppe dåp, har borgerlig konfirmasjon

eller lar vær å gifte seg i kirken, så har de tatt et bevist valg.

Ett valg som viser at de baserer sine liv på andre ting en religion.

De er fortsatt bærere av norske tradisjoner og norsk kultur,

men de er ikke kristne.

De fleste som tar disse valgene tufter livet sitt på

grunnleggende menneskelige verdier.

Verdier som speiler etikk og moral basert på norsk kultur,

men de aller fleste av disse verdiene gjelder

uansett hvilken kultur eller religion man tilhører.

Hverken hinduer, buddister, muslimer, kristne eller ateister

lærer barna sine at det er fint å lyve eller stjele.

Slik jeg har forstått organisasjonen Sian,

så mener de at alle muslimer er en trussel.

At alt muslimer gjør er tuftet på koranen,

og at alle som har islam som religion vil innføre sharialover.

Det finnes fundamentalister innen alle religioner og kulturer,

også i vårt eget land.

Islamsk kultur inneholder elementer som ikke alltid

samsvarer med vår norske kultur.

Alle mennesker fra midtøsten er ikke like, så samme måte

som alle nordmenn ikke er like.

Og Sians måte å stigmatisere alle muslimer,

viser ett snevert menneskesyn.

Ja, det finnes muslimske fundamentalister

som utfører terrorhandlinger,

og ja, det finnes også kristne som utfører terrorhandlinger.

Etter å ha lest hva Sian skriver på sine hjemmesider,

vil jeg hevde at de fremmer et negativt menneskesyn.

Det er naivt og historisk ukorrekt å stemple

islam som en politisk ideologi.

Pappa

Pappa døde i dagmorges kl 0820, og jeg rakk ikke fram tidsnok til å være der. Han hadde vært innlagt på sykehus i 2 uker, og seinest på torsdag sa de til meg at han var stabil. Men i dag tidlig ringte de og sa at jeg burde komme ned med en gang. Pappa hadde oppgitt meg som nærmeste pårørende, men glemt å si at jeg bor på Jæren... Han fikk for noen år siden diagnosen hemakromatose, det er en blodsykdom som gjør at alle indre organer jobber konstant på høygir. De siste årene har han hatt ett relativt høyt alkoholforbruk, og dette kombinert med hemakromatose har ført til leversvikt, nyresvikt, magesår, betennelse i spiserøret osv osv. Kroppen på 60 år ville ikke mer - men jeg ville mer! Jeg ville ha pappa'n min i mange år til! Jeg elska pappa'n min! Pappa'n min som valgte meg - selvom han ikke måtte!

Pappa kom inn i livet mitt da jeg var åtte mnd gammel. Da var mamma 18 år og alene med meg, vi bodde hos mormor og morfar. Etterhvert flytta jeg, mamma og pappa sammen, og da jeg var ni år giftet de seg. Det var en så fin dag! Jeg hadde rød kjole med hvite blonder på, den hadde mamma sydd til meg.



Jeg har så mange fine barndomsminner knyttet til pappa. Pappa bygde båt; 'Smirnoff het den, fin snekke, der vi tilbrakte hver helg fra påske til oktober hvert år. Og tre uker sommerferie hvert år - jeg hadde aldri vært på noen annen ferie enn båtferie før jeg ble voksen og flyttet hjemmefra. Mamma var ikke båtvant, men lærte fort å bli en god matros. Etterhvert ble jeg også matros ombord. På vinterstid kunne jeg og pappa ligge på gulvet med store sjøkart lagt ut, der lærte pappa meg å stikke ut en kurs, og regne ut hvor lang tid vi ville bruke fra sted til sted. Det finnes knapt ei uthavn mellom Gøteborg og Lindesnes som vi ikke har vært innom.

Da jeg vokste opp på 70-tallet gikk de fleste barn på søndagsskole,
og der lærte man en sang:

"Min båt er så liten, og havet så stort, men Jesus har grepet min hånd.
Når han styrer båten så går det så bra, på veien til himmelens land"

Men da protesterte jeg høylydt! Det er pappa som styrer båten, ikke Jesus!

Dette skulle handle om pappa, men jeg skriver om meg selv. Det er fordi det er vanskelig å skille, pappa har alltid hatt en aktiv rolle i livet mitt. Da jeg var åtte år begynte jeg i speideren, 1. Lisleby speidergruppe. Da fikk pappa en viktig rolle, som "overbuljongterningvaktmesterassistent". Pappa hadde varebil, så han hadde plass til masse utstyr når vi skulle på tur. Pappa reparerte kanoer som var lekk, bytta vinduer på Kjeldshus, speiderhytta vår, og og var alltid der når noe skulle fikses. Jeg ble etterhvert ganske god i orientering, det var nok navigering på stuegulvet og pappas historier fra befalskolen som ga meg en hjelpende hånd. Genetisk kommer jeg fra en familie med dårlig retningssans, og mamma var alltid litt missunnelig på at pappa og jeg kunne "kjenne oss igjen på steder vi ikke hadde vært før" som hun sa det. Vi kunne lese kart, det kunne ikke hun...

Jeg skrev at pappa valgte meg. Den gangen mamma og pappa giftet seg, ville pappa adoptere meg. Og i alle adopsjonssaker har biologiske foreldre rett til å uttale seg. Mitt biologiske opphav sa nei. Han som aldri hadde vært der, og som jeg heller ikke hadde savnet, fordi jeg hadde en pappa. Så da jeg ble myndig, og hadde rett til å bestemme selv, så spurte jeg pappa om vi skulle sende inne inn en adopsjonsøknad. Han gråt av glede, og sa: "Ja jenta mi, om du vil; så gjør vi det"