Kjært barn har mange navn....

Jeg har ei gammal vennine, eller det vil si, hun er ikke så gammel, men jeg har kjent henne lenge. De siste par årene har vi ikke hatt så mye kontakt, men det rettet vi på i sommer. Jeg har ikke dedikert et blogg innlegg til en venn før, så det er kanskje på tide?

Elisabeth som hun heter går under mange navn her i huset. Vi kaller henne bl.a. Mørdarbeth. Det navnet fikk hun etter å ha vært på kanotur med meg og gutta. Beth var en ivrig fisker, men fikk sjelden fisk... Så jeg kom på noe lurt; jeg kjøpte en liten frossen ørret i Østfoldhallen. Den fikk jeg lurt på fiskestanga til Henrik uten at hun så det - så ropte poden på Elisabeth for at hun skulle hjelpe han å dra opp fisken. Og da hun endelig etter mye plunder fikk opp snøret lo hun så hun nesten tissa på seg! Men det var navnet Mørdarbeth som skulle forklares....

Elisabeth fikk napp! Det var fisk på stanga! Det var ei skikkelig stygg gjedde - og den ville hun ikke ha opp i kanoen til seg! Etter mye strev fikk hun gjedda opp i ei bøtte, mens den fortsatt hadde kroken i munnen. Jeg ga henne en kniv så hun kunne ta livet av den, men det ville hun ikke. Hun syntes det var mye mer humant å slå den ihjel med ei halvliters farrisflaske.

Også har vi navnet SprettrumpeBeth. Det navnet kom etter en litt fuktig bytur på vinterstid. Det var rett etter at røykeloven var innført, og vi var ikke særlig vant til å gå ut på glatta for å blåse. Ei heller Beth... Så hun sto der da, og blåste i vei, så kom hun litt ut av vater - og rumpa var så vidt borte i bakken før hun spratt opp igjen for å se om noen hadde sett at hun ramla. Jeg har aldri sett noen komme seg så fort opp etter ett fall før! Der av navnet SprettrumpeBeth.

Det er mange flere navn på Elisabeth, KjøssBeth, GåhjemBeth, PotteplantenlotteBeth og ikke minst UtpåturaldrisurBeth. Men det får jeg fortelle om en annen gang...