Jeg har blitt så gammel at jeg får vondt i sjelen når jeg hører den oppvoksende slekt si shjole, shino og shøtt, jeg skjønner jo at de mener kjole, kino og kjøtt - men hvorfor er de så late i tunga at de ikke klarer å si det riktig?
Man har litt over snittet interesse av norsk språk, og jeg vet jo at språket er i stadig utvikling. Skarre r'en har for eksempel flyttet seg flere mil østover de siste femti årene, men det er noe med slurvingen jeg ikke fikser. Det har kanskje sammenheng med at jeg begynner å bli det man kaller rett så voksen?
Språkendringer er vel i orden det, noen ord forsvinner; andre kommer til. Og ord endrer betydning... En jeg kjenner fortalte om sin bestefar (en mann som godt og vel har rundet åtti). Bestefaren altså. Denne bestefaren hadde lest i avisa at noen hadde fått en torpedo på døra. Da ble bestefaren litt redd, for denne familien bor på Lillehammer, og en torpedo er noe man skyter ut fra en u-båt. Jeg skjønner jo at mannen ble redd!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar