Ikea....

Se for dere følgnede - mamma henter meg kl 0900, og vi skal på Ikea.

Alle som kjenner mora mi vet at hun har svart belte i shopping,

og den som tror at en tur på Ikea er fort gjort må tro om igjen.

Hun kjører, og jeg sitter ved siden av og strikker.

Første stopp er på Solli, man må jo ha kaffe på veien.

Vi kjører videre, og vi skravler i vei slik vi pleier å gjøre.

Jeg er lettere konsentrert om strikketøyet, og følger ikke så godt med på veien.

Mamma har jo kjørt dit ca tusen ganger før,

og jeg er ganske sikker på at hun finner fram denne gangen også!

Men så glemte jeg et øyeblikk mammas manglende stedsans - eller som hun sier selv;

hun har arva stedsansen etter sin far, og han hadde dessverre ingen...

Som sagt jeg sitter og strikker og tar livet helt med ro på veien til Ikea.

Plutselig ser jeg Olavsgård og Hellerudsletta foran oss!

"Mamma, har ikke du kjørt litt langt nå?"

"Har jeg det?"

Så var det bare å snu, vi kom jo fram til slutt!

Før vi dro sa mamma at hun bare skulle ha noen småting på Ikea denne gangen.

Men jeg kjenner henne, og vet at hele dagen vil gå med.

Jeg spurte om vi ikke skulle kjøre med Vito'n, men det trengte vi ikke,

for hun skulle jo bare handle litt.

Men som alltid så hadde det nok vært lurest å tatt varebilen...

Vi måtte legge nede setene, og planlegge pakking i bilen nøye før jo kjørte hjemover,

og skodaen var nok litt i fulleste laget.

Når kom vi hjem?

Det var i fire-tiden - så nok en "snartur til Ikea med mamma er unnagjort for denne gang!