I dag har vi vært på tur til Stavanger.
I Hafrsfjord så vi de store sverdene som står ned i fjellet -
jaggu var vikingene noen store tøffinger,
ettersom de hadde så store sverd!
Etterpå ruslet vi litt i Stavanger sentrum,
pappa ville se hvor Nokasgreia hadde skjedd,
og jeg ville se inne i Stavanger domkirke.
Ved inngangen til kirken sto det et skilt, som oppfordret folk til å være stille -
kirkerommet skal være et rom for kontemplasjon.
Julia tittet seg rundt med store øyne!
"Tante se! Er det Jesus!" "Ja, det er det" svarte jeg.
"Hysj tante, vi må være stille så vi ikke vekker han.."
"Er det her han ble drept farmor?"
"Hva heter det her tante?"
"Her heter det Stavanger domkirke jenta mi."
"Når jeg kommer tilbake i barnehagen så skal jeg fortelle Runar at nå vet jeg hvor Jesus er!
Ta bilde farmor, så Runar kan se at vi har sett Jesus!"
Runar jobber i barnehagen, som dere sikkert forstår...
Da vi skulle gå ut igjen stoppet jeg for å prate litt med kateketen,
det var en koselig eldre mann som gjerne ville snakke.
Julia fulgte nøye med i samtalen, så pekte hun på et bilde av St. Svitun,
og fortalte kateketen høytidelig at det var en konge, en konge i himmelen.
Da smeltet nok den gamle mannen,
og tante hadde ikke hjerte til å fortelle at det sto
heller dårlig til med kristendomskunnskapene til Julia...
Ho har lært det ho kan om det i barnehagen ;))
SvarSlettDa bør vel Runar forklare litt bedre synes jeg. Han bør ikke lage små kristne, men de har jo godt av å vite hva det dreier seg om :-)
SvarSlett