Tannlege?!?!

Hvem velger å bli tannlege?

Jeg har en teori om at det er en av tre grunner til det,

eventuelt en kombinasjon av disse tre.

1. Ville bli lege, men kom ikke inn på medisinstudiet

2. Sterkt ønske om å tjene godt

3. Kraftige sadistiske tendenser

For hvem velger helt frivillig å se inn i munnen på andre folk hele dagen? Mye dårlig ånde der ute vil jeg tro... Folk flest synes jo at det å gå til tannlegen gjør vondt, så jeg har en misstanke om at tannleger flest har en viss sadistisk mørk side. De liker rett og slett å påføre andre mennesker smerte, noe annen grunn kan jeg ikke se for at de velger å studere i mange år for å få lov til å jobbe med dårlig ånde og sutrete pasienter dag ut og dag inn. Og ikke bare det at de påfører pasientene sine smerte, men de stiller jo de underligste spørsmål på de rareste tidspunkt. Min tannlege har et flyfoto av Fredrikstad i taket over stolen, det er jo ganske greit å se på mens han jobber. Men mens han har stappet munnen min full av spyttsuger, bomullsdotter, speil og andre remedier - så spør han hvordan romjula var? Hallo!?! Hvordan skal jeg klare å svare på det?

Selv hadde jeg ikke hull i tennene før jeg var 18 år gammel, så jeg utviklet aldri noen tannlegeskrekk. Men jeg kjenner jo flere som har en skikkelig skepsis til tannleger, og ofte med rette vil jeg tro. Det verserer masse underlige historier om skoletannleger, fra den gangen i pre-hsitorien da vi hadde tannlegekontorer på nesten hver eneste skole. Her på Rolvsøy hadde vi Gupta - han hadde blant annet en særegen måte å uttale røntgenbilde på... Personlig synes jeg det gjør vondest i lommeboka å gå til tannlegen, og etter å ha tatt en liten titt på siste ligning ser jeg jo at tannleger tjener rett så bra!