torsdag 21. juli 2011

Kunnskap er det man har igjen med når man har glemt alt man har lært?





Hvis overskriften er en realitet så er det mange veldig kloke
demente her i landet,
og hvem vet - kanskje de er det,
de har bare problemer med å formidle kunnskapen sin?
Redaktøren i Jærbladet, Kjell Olav Stangeland,
skriver små petit under signaturen KOS.
Han tok for seg dette på onsdag denne uka.
Jeg tar meg friheten til å sakse litt fra han, ispedd noen egne betraktninger.

I steinalderen da jeg gikk på skolen, pugget vi gangetabeller
- og vi lærte salmevers,
mulig vi var den siste klassen i landet som lærte sånt...
Jeg kan noen av dem ennå.
Gangetabeller lærer ungene enda,
men hoderegning står det dårlig til med i den oppvoksende slekt.
Jeg blir stadig satt ut av unge folk i butikker som ikke kan regne i hodet.
Kall meg gammeldags!



Fortsatt husker jeg de fleste hovedstedene i Sør-Amerika,
disse lærte jeg navnene på da jeg gikk på barneskolen.
Vi måtte ikke pugge byer i Belgia, det hadde kanskje vært viktigere å kunne?

Man trenger ikke huske den norske kongerekka eller når slaget på Stiklestad var
- det er jo bare et tastetrykk unna!
En bærbar pc, Iphone eller en annen padde fikser
det fort.

Men jeg er ganske sikker på at hjernen er som en muskel,
den blir dårligere av å ikke bli brukt.
Forskere i USA har undersøkt hvilken effekt Google har på hjernen.
De mener at Google gjør at vi får dårligere hukommelse - vi blir googlifisert!
Vi blir flinkere til å huske hvor vi finner informasjon, enn til å huske informasjon.

Litt skummelt er det, om man ikke er veldig kritisk til hva man finner på nettet.
En ungdomskole jeg jobbet på tidligere, ga en prosjektoppgave om 2. verdenskrig til 9. klasse.
Da var det faktisk en del elever som helt ukritisk siterte Vigrid sin versjon
av jødeutryddelsene.

Det er også greit å vite at alt som står på Wikipedia ikke alltid er sant...


Jeg kan til tider være skikkelig blærete og arrogant,
ihvertfall overfor telefonselgere.



For en stund siden var det en som ringte meg fra en bokklubb.
Jeg sa at jeg ikke var interessert,
men han kunne ringe meg tilbake om de kom ut med
noen nye bøker av Petrarca eller Sevantes.
Selgeren lovet å gjøre det!

Neste gang en selger ringer meg
skal jeg si at jeg ikke er åpen for tilbudet hans,
men at jeg har et supertilbud til han.
Jeg strikker jo sokker, så han eller hun kan jo kjøpe noen par av meg?

De skal få dem tilsendt uten frakt,for kun kr 150 pr par.
De kan til og med få et par i mnd, så det blir et slags abonnement!



Eller hva med å be om selgerens fulle navn,
finne privatnr hans eller hennes på Gule sider,
og ringe tilbake midt på natta?

1 kommentar: