Nye ord

I min familie har vi alltid funnet opp nye ord, eller endret bruksområde av allerede eksisterende ord. Dette kan gjøre at enkelte synes at vi snakker litt rart innimellom. Men de allerfleste av "ny-ordene" spiller på humor, og det fleste skjønner dette vil jeg tro. Vi sier for eksempel at bær heter "gubb" på svensk. Det er jo noe alle vet, at jordebær heter jordgubb på svensk? Men at det også heter blågubb og bringgubb er kanskje nytt for de fleste... Tyttgubb, stikkelsgubb og bjørnegubb, kirsegubblikør og danglegubb - lista er lang!

Vi har også andre ord som ikke alle forstår med en gang, vi sier blandt annet "muligenser". Aleksander kan spørre :"Hva skal jeg ta på meg mamma?" Og jeg svarer :"Ta en muligenser" En muliggenser er den genseren som ramler ut av skapet når du åpner det på morgenen for å kle på deg. Det er altså en mulig genser å ha på seg! Andre ganger skjer ting helt "automagisk" Automagisk er når det skjer noe positivt helt av seg selv, uten at du altså har bedt om det eller skjønner helt hvorfor.

Media er også ganske flinke til å finne opp nye ord, eller lage nye sammensatte ord. Hørte i dag på radio at Nrk hadde sendt ut en influensareporter til Norwaycup. Visste jo at de hadde utskremte reportere, men influensareporter var nytt for meg. Kanskje best å holde seg på god av stand til denne nye stillingsbeskrivelsen - nå i disse svineinfluensatider...

Fotokonkurranse

Her i huset abonnerer vi på en avis, og det Klassekampen. I denne avisa er det fotokonkurranse i sommer - kriteriet for å sende inn bidrag; er at Klassekampen er den del av bildet... Så dette bildet har jeg sendt inn! Henrik, Che og Klassekampen!

Klassiske Henrik-utsagn

Nå i mai, da Aleksander, min eldste, sto til konfirmasjon lovet jeg på forhånd å ikke holde noen lang tale. Han kan jo ikke fordra sånt, og som den snille mamma jeg er; så lot jeg være. Men jeg har jo et barn til, som skal stå til konfirmasjon om ikke så alt for lenge. Og der skal jeg si at det skal holdes tale! Henrik er jo familiens "lustigkurre", der har det kommet gullkorn som perler på en snor siden han kom til verden! Tenkte jeg skulle dele noen av dem med dere, så jeg har det "på trykk" når den store dagen kommer.

Som dere ser her, så har han vært en luring bestandig. Her er han to år, og ligner litt på Emil i Lønneberget. Han var ikke store krypet før han fornærmet bestefar. Han sto i stua hjemme hos foreldrene min, og så på brudebildene som henger på veggen, og sier :" Mormor, jeg ser atter det er deg - men hvem er den mannen med det srarte håret der?" "Men Henrik" sa bestefar "Det er jo meg!" "Nei bestefar du har ikke srart hår - også har du ikke hår oppepå her (mens han tar seg til hodet)"

Men de artigste historiene har kommet etter at han lærte å lese, for han har jo arva blikket for detaljer fra mora si. Hadde ikke gått lenge på skolen, før han sa (under en handletur på Rema 1000)"Mamma, jeg er glad for at du og mormor ikke er fe'er sånn som Tingerling!" Mamma var litt distre akkurat da, og skjønte ikke hva han snakka om. "Jo, mamma, se her" (og peker ned i kjøttdisken) " Du ser vel at du og mormor hadde blitt burger når dere dør, om dere hadde vært fe'er?" "Nei" svarte mamma. "Ja, men se da! Det står på burgerpakka der jo!" "Hva da Henrik?" Hvorpå poden utbrøt:"Storfekjøtt mamma - det hadde jo vært mormor og deg om dere var fe som Tingerling!" Hmmmmmm.....

Ikke så lenge etter denne episoden var vi på Esso for å vaske bilen. Og det har alltid vært poden jobb å ta ut og riste mattene. I det han bøyer seg ned for å ta ut en av mattene; kommer det et vindkast - og han får døra midt i planeten! Det gjorde jo vondt selvfølgelig, men han fullfører oppgaven. Når bilen er fin og ren, og vi skal kjøre derfra, så peker han i lufta og utbryter:"Mamma, jeg skulle jo skjønt det!" Og mamma sier :"Hva skulle du skjønt gutten min?" "Jeg skulle skjønt at det gjorde vondt å vaske bilen vel?" Jeg er distre som vanlig, og skjønner ikke noe. Så peker han på skiltet og sier:"Se da mamma, det står jo der! Minibank.... Det var jo det jeg fikk!"

Napoleon har ofte blitt framstilt som en liten mann, men han var egenlig ikke det. Han var akkurat like høy som gjennomsnittets franskmannen var den gangen. Grunnen til at han blitt framstilt som liten, kan jo ha å gjøre med at det er seierherrene som skriver historien, og de ville jo at han skulle framstilles som liten - og dermed lite mandig.

Er det fortsatt sånn? Blir små mennesker sett på som mindreverdige enn andre? Henning Kvitnes er en bitteliten mann, men en stor artist. Den franske statslederen, Sarkosy, er heller ingen stor mann, målt i centimeter. Han står på en krakk bak talerstolen når han skal snakke til forsamlinger - ellers ser de han nesten ikke!

Den gangen jeg gikk i niende klasse (det som nå er tiende), var vi alle sammen til undersøkelse hos helsesøster. Der ble vi veid, målt osv. Helsesøster målte at jeg var 168 cm høy. Fire år seinere var jeg på sesjon, der målte de at jeg var 165 cm høy. Betyr det at jeg hadde krympet 3 cm på de fire årene? Så jeg satte meg ned å regnet litt på dette... Og ut fra regnestykket mitt kom det fram at jeg ville være 120 cm høy det året jeg fyller 60. Får håpe at jeg ikke lever til jeg blir utgammel - for da blir jeg vel skyldig høyde etterhvert!

Memorylane...

"Vi er best i verden! Vi er best i verden! Vi har slått England! England, kjempers fødeland; Lord Nelson! Lord Beaverbrook! Sir Winston Churchill! Sir Anthony Eden! Clement Attlee! Henry Cooper! Lady Diana! Vi har slått dem alle sammen! Vi har slått dem alle sammen! Maggie Tatcher, can you hear me? Maggie Tatcher! Your boys took a hell of a beating! Your boys took a hell of a beating!"

Lillelien er død, men det finnes også andre nordmenn som har satt spor i radiohistorien, ihvertfall i den norske radiohistorien. Jeg har vel mer sans for Richard Hermann og Odd Børretzen enn for Lillelien, og jeg kan forklare hvorfor. Jeg har stemmene til Richard Hermann og Odd Børretzen inne i hodet mitt - flotte menn! Hermanns historier om det engelske kongehuset hørte jeg på radio sammen med bestefaren min, verdens beste bestefar, så jeg ble tidlig anglofil (ihvertfall når det gjelder deler av historien) Børretzen er jo uforglemmelig når han forteller om det norske folks bedrøvelige liv og historie. Han forteller om den første nordmann, han var stammens pyse... Eller stammens tulling, kommer an på hvordan man ser det...
Det vil si, den første nordmann hadde mye til felles med vår tids påsketurister i fjellet. Mot slutten av siste istid, når sola begynte å varme, og de andre i stammen tok av seg pelsen, da satte den (kommende) første nordmann seg i skyggen av et tre og ventet på at varmen skulle gå over. Men den gjorde ikke det! Isen trakk seg nordover, og de andre i stammen solte både rumper og pupper - den første nordmann gremtes - han likte jo ikke sånne avkledde kropper, de skulle jo være dekket av pels fra store pattedyr - det var jo det han var vant til! Men etterhvert som isen trakk seg nordover så fulgte han etter, og på veien så møtte han noen andre som var like skeptiske som han selv. De vandra tvers over Danmark (som den gangen ikke fantes - der var det bare vann, eller is), tvers over Skagerak - og kom til kysten av det vi nå kjenner som Østfold. Ved Høgnipen omtrent fant de en holme, og der slo de seg til. Det var suverent det, ingen andre folk, passe kaldt, og masse fisk i vannet. Nordmenn liker jo som kjent steder der det er få folk, masse natur og det å slite litt for å finne noe å tørke seg med når de har vært på do... (De hadde jo ikke do den gangen, ikke snurredass en gang - så jeg vet ikke hva de tørka seg med)
Men denne historien får meg til å tenke litt på folk som drar på fjellet i påsken... De ligner litt på den første nordmann (stammens tulling)? Når sola begynner å varme her i sørnorge, og vi setter oss i solveggen med en kopp kaffe, eller noe annet brunt, så drar ættlingene etter den første nordmann på fjellet? Det er jo ikke helt friskt? Her begynner det å bli godt og varmt, så de søker etter kulde, snø og is i fjellheimen?

Forstå det den som kan?

Hytte på Åremål! Og hvor er egentlig Åremål?

Man har mye tid til å tenke når man sitter inne på hytta i regnet. Og som kjent er jo hodet mitt fullt av rare ting, mer eller mindre nyttig informasjon... Folk har jo hytter på de rareste steder, Mange hytter ligger så langt unna der folk bor at de nesten ikke blir brukt - og det er jo trist. Hit til Aremark tar det en time å kjøre, og da blir jo hytta brukt nesten hele tiden. Kanskje det er fordi den ikke ligger på det rareste stedet å ha hytte?Jeg synes det underligste stedet å ha hytte er på Åremål. Renate, Sissels datter, fortalte at da hun var liten trodde hun at Åremål var et sted. Et veldig fint sted! For hun visste jo om så mange som hadde hytte på Åremål... Så når hun ble stor skulle hun også ha hytte på Åremål! Nå som hun har blitt voksen ønsker hun seg heller båt, og den kan hun jo legge nesten hvor hun vil - åremål eller ikke...

Bursdagsfeiring om bor i Karsk, Andrè fyller 11 år (i 1996). De fleste på dette bildet har forandret seg litt siden bildet ble tatt... Fra venstre; Simon, Jørgen, Andrè, Renate og Joakim.

Hyttebesøk av Linda(s rom)

Jeg og Henrik er på ferie på hytta -

ettersom det regner stort sett hele tiden

blir det en del strikking...

Her har vi Henrik på "spillerommet".

X-box må man jo ha på hytta,

ellers vil jo ikke fjortissene være med...

I dag fikk vi besøk av Linda(s rom).

Hun gikk berserk med fotoapparatet, og følgene ser dere under her...

Hun syntes blandt annet at Dassboka vår var veldig morsom!

Godt at det er korte historier i den boka,

ellers hadde hun vel ikke hatt tid til å komme ut å drikke vin.

Her ser dere kroken der vi pleier å sitte på kvelden, og nyte solnedgangen.

Ikke i kveld vel og merke, ettersom solnedgangen meldte avbud pga regn.

Hun klarte å knipse strikkeguruen (meg)
i ferd med å bedrive Seline-klær...

Sofaen fikk hun også med seg, legg merke til kuskinnet, som het Dagmar da det hadde kropp inne i seg og vandret rundt lykkelig på Asmaløya...

Og da kom jeg på en historie - en kompis av meg, Ole Jørgen Nilsen, var i en jålete møbelbutikk i Gamlebyen. Der satte han seg ned i en fjong stressless; da kom en dame som jobbet der bort og lurte på om han trengte hjelp... Ole Jørgen spurte hva stolen kostet - og fikk til svar at den kostet 16 000 kr, og at den kostet 17 500 kr om han ville ha kuskinn. Da ble Ole Jørgen litt forfjamsa, og lurte på om stressless'en var så avansert at han måtte ta kurs i å bruke den!

Der er jaggu hjørneskapet i ekte Andersen-design,
laget av furu som har vokst utenfor hytta!

Linda måtte ta bilde av senga der hun skal sove i natt!

Og dassen... En vaskeekte snurredass -

med vifte i, så det ikke lukter bæsj!

Og Linda selvfølgelig!

Linda syntes at mamma hadde fine blomster! Jeg liker ikke å innrømme det,

men det er jo faktisk mine foreldre sin hytte...

Det nye kjøkkenet - fra Ikea selvfølgelig

(jfr. tidligere blogging om Ikea)

Bæsjereglementet!

Voksen-juice - nysmugla fra "nordpolen".

Dvs det øvre systembolaget i Strømstad,

det ligger jo lengst mot nord, derfor navnet "Nordpolen"

Henrik og mamma....

Hvem er egentlig død?

Michael Jackson er død -

det må vel de fleste ha fått med seg nå vil jeg tro.

Og konspirasjonsteoriene hagler over oss.

Prinsesse Diana er død, og Elvis er død, John F. Kennedy er død,

og noen mener også at gode gamle Beatles-Paul er død.

Han skal visst nok ha dødd på 60-tallet, og han vi tror er Paul er bare en stand-in!

Felles for disse er jo alle teoriene om "hva som egentlig har skjedd".

Kanskje ingen av dem er døde?

Det var jo rykter om at JFK ble flyttet til en avsides øy,

kjøpt av Onassis, så han skulle få være i fred (JFK altså, ikke Onassis).

Så jeg ser det for meg; JFK har invitert dem alle sammen til seg på en livslang ferie? Diana ligger i en baden-badenstol på stranda, med en festlig paraplydrink lett tilgjengelig, JFK står og griller under en palme, Elvis og Paul driver å jammer litt - så kommer Michael! "Hællæ x-svigerfar - får man være med å synge litt her?" Paul blir over seg av glede, men setter igang med de første strofene av "The Girl is mine" og nikker diskret over mot Diana, mens Kongen klemmer sin x-svigersønn forsiktig så ikke nesa hans skal ramle av...

Er nok litt av en ferie tenker jeg!

Er dette en hund?

For en stund siden var jeg en tur på skihytta sammen med min lille niese, Julia, som er 2,5 år. Det kom et ungt par gående med en sånn som på bildet på armen... Julia tittet nyskjerrig, og sa med spørsmål i stemmen: "Ikke pus? Nei sa tante, det er vov. Lille Julia så rart på meg og sa med høy stemme: "Nei! Ikke vov!" Og jeg kan jo til dels være ganske enig med henne!

Det er dejligt at være norsk i Danmark!

St. Hansbål med heks på Islands Brygge

Amager strand, st.Hansaften

Vi leide sykler, som seg hør og bør i Danmark, og sykla langt og lenger enn langt, før vi endelig kom fram til Amager strand. Det var nesten så vi begynte å lete etter syvende far i huset, evnt. Aleksander Ryback - han ser jo også ut som en Ivo Caprino figur. At vi i det hele tatt fant fram var jo et under, for vi visste ikke hvor det var - for det var langt på utsiden av kartet vårt... Men vi hang oss etter noen andre syklister som så ut som de var på vei til stranda, og det var ikke så dumt! Eller det var egentlig ganske dumt... For vi er jo som bønder fra "der ingen skulle tru at nokon kunne bu" når det gjaldt sykling i Kjøbenhavn. Andre som har syklet der skjønner hva jeg mener... Det er egne sykkelveier, med egne sykkellyskryss - og det var ikke så lett for en stakkar å forstå kjørereglene med en gang! Henrik, poden, ble nesten påsykla i et kryss - rett så skummelt! Det var litt skummelt for rumpa til mor også, for (tørr jeg innrømme det?) jeg har jo ikke sittet på en sykkel på tre år! Men du verden så mye av Kjøbenhavn vi fikk sett når vi syklet. Har jo vært i Kongens By mange ganger, men har da stort sett holdt oss til området i nærheten av Strøket. Denne gangen var vi innom Kristiania, og der luktet det skogbrann lang vei... Men det er jo en opplevelse det også!

Henrik i farta på Langeline

Lunsj på dansk - eller frokost som de kaller det. Så poden lurte på om de kalte middag for lunsj osv. Det kunne det fort bli tull av mente han! For ikke å snakke om morgenbrød til frokost - kunne bli litt ekkelt mente han...

Er ikke det rrat hrvoadn hejnren vikrer? Soelvm jeg her skteokr hlet om på bsoktanvee, så sekøjnnr du hva det såtr? Det er fdori føtrse og sitse baokstv er på rtet pslas! Da otpfatepr hnerejn det utasnet - er det ikke fasnasttik?

Særskriving eller sær skriving?

Hva er særskriving, og hvorfor har det blitt så vanlig? For hvorfor skriver enkelte personer at de har en halv søster, når de mener en halvsøster? For det er jo vesentlig forskjell på en halv søster og en halvsøster? For hvilken del av søsteren har man, om man bare har en halv en? Det må jo ikke minst innebære at hun er død, og at det førte med seg vesentlig mengder med blod? En halvsøster er jo mye enklere å forklare, det er en søster man bare deler en forelder med... Eller hva med butikkskiltet der det sto: "Lamme lår i skiver" Jeg har en kamerat som sitter i rullestol, han lurte litt på om det var hans lår de skulle kutte opp. Og hvem vil ha Tom sine lamme lår på grillen? Et lammelår er den øverste delen på beinet til barnet til sauen - og det er jo noe helt annet? For ikke å snakke om alle de tingene som står på hermetisk ananas...

Ananas bokser - det er best å dukke for ikke å få blåveis!

Ananas ringer - hallo hallo?

Ananas biter - au au, hopp unna!

Om man skriver eple kake isteden for eplekake, så blir jo ikke meningen en annen - men det er jo feil allikevel. Sommer ferie planer eller sommerferieplaner? Det er gjort masse undersøkelser om hvorfor det har blitt så mye slurv med særskriving, og det er skrevet drøssevis av oppgaver på høyskole og universitet om emnet, men hva hjelper det når folk ikke bryr seg?

Turkis eller tur kis? Det ene er en farge - det andre er Lars Monsen...

Mulig det er jeg som er gammeldags, og sær - men tenk over det neste gang du skriver en tekst, for som nevnt over, så få enkelte ting en helt annen betydning når sammensatte ord skrives hver for seg...

Særskrevet mat:

Gammel ost (da tenker jeg ost som har lagt alt for lenge, blitt grønn og nesten bekynt å bjeffe)Gammelost, neste samme forklaring, men det er i det minste ett produkt man kan kjøpe i butikken.

Raspe ball (en måte å krympe fotballer på?) Raspeball, noe rart de spiser på Vestlandet.

Rulle pølse (merkelig tidsfordriv?) Rullepølse, også kjent som pålegg.

Flere ekskremsler mottas med takk!

Det är en regnig sommar vi har!

Idag er den første dagen i min kjempelange sommerferie fra skolen!

Og hva våkner jeg til? Øspøsregnvær... Men ettersom jeg ble tvunget med på Ikea i går, og fikk nye stuegardiner med på kjøpet som nevnt - så passet det kanskje bra? Så nå er de strøket (stryking er djevelens verk), men så fant jeg ut at jeg ikke har ringer nok til å henge dem opp... Så foreløpig henger de nystrøkne og fine over en spisestuestol.

Det er faktisk ganske deilig å sitte her å se ut på regnet!

Som dere ser på bildet, så mangler noe blomster i den nye blomstervasen fra i går. Men akkurat nå får lupiner være lupiner, og blomstervasen være tom! Ifølge YR, så skal regnet gi seg ut over dagen, så jeg får heller gå ut å plukke meg en stor bukett seinere.

"Nå kommer vinter'n,

og vi har ingen sommer hatt,

men hva skal vi med sommerhatt?

Nå kommer jo vinter'n"

Benny Andersson har skrevet dette, han er en underfundig gammel danske. Synes det er så treffende, og det markerer ganske godt mitt hjertebarn særskriving. Nå var det ikke særskriving jeg skulle skrive om, det bare ramlet helt naturlig inn av seg selv. Jeg synes Språkrådet skulle hatt mandat til å sette gjentatte særskrivere i fengsel, men mer om det en annen gang!

Sommerhatten på bildet har jeg heklet denne uka. Den er til lille Seline, den vakre dattra til kusina mi, Marlin. Seline er et halvt år gammel, og "tante" fant ut at hun absolutt trengte en sommerhatt i sterke farger. Det er flere håndarbeidsprosjekter på gang til det lille nurket, men det kan jeg ikke fortelle om her av to grunner. MammaMarlin vet ikke om det ennå, og jeg har tidligere lovet å ikke blogge for mye om min strikkeavhengighet...

Det er skrevet og sagt mye småmorsomt om Ikea, så mine tanker er kanskje ikke helt nye, men etter å ha tilbragt en hel ettermiddag og kveld på Ikea med min mor, så lurer jeg på når barnemisshandling bytter navn til misshandling?

Alle som har vært på Ikea en lørdag har sett det før, foreldre som kjefter på treåringen fordi han er umulig. Men det er jo ikke rart han er umulig? Ikea er jo slemt mot barn!

Og jeg er jo pr. definisjon fortsatt min mors barn, selv om jeg snart fyller "tjue-femten"? Altså saken er, vi dro hjemmefra klokka 1600, og var hjemme igjen 2230, det i seg selv er jo barnemisshandling? Jeg skulle jo ikke ha noe der i det hele tatt egentlig (men dere vet jo hvordan det er), jeg skulle bare være med så hun skulle slippe å dra alene.

Og dere som kjenner min mor, dere vet at hun har svart belte i shopping. Ikke bare har hun svart belte i shopping på egne vegne, men hun fortelle jo alle hun jobber sammen med at hun skal på Ikea! Så da handler hun jo for dem også! Og det er ikke småtteri som trengs i barnehagen der hun jobber! Det tok over en time alene, å finne fram til det hun ikke skulle ha selv.

Og minn meg på å bestille en semitrailer neste gang vi skal på Ikea sammen, for det var så vidt det var plass til meg i bilen hjem! Jeg hørte en historie en gang, om ei som sendte svigermora hjem med toget, etter en handletur til Ikea. Ikke vet jeg om det sier mest om svigermora eller om handling - men jeg velger å tro det siste.

Og så kommer vi til det verste med Ikea... Jeg skulle som sagt ikke ha noe som helst, bare noen lys kanskje? Det er de dyreste lysene jeg har kjøpt i mitt liv! Men heldigvis fikk jeg med mye på kjøpet! Det er nemlig sånn at når man kjøper lys til 1900 kr på Ikea, så får man med:

sengetøy

ny stekepanne

nattbordslampe

to duker

blomstervase

brett til å ha på pynt på bordet

lyspærer

batterier

nye stuegardinger

poseklyper

to planter

På kjøpet!

Gratis!

Så alt i alt så var det ikke så dyre lys når jeg tenker meg om...?

Og alt dette er mamma sin skyld! Hadde det ikke vært for at hun tvang meg med på Ikea i dag, så hadde jeg ikke kjøpt så dyre stearinslys.

Ettersom jeg har fått tilbakemelding med ønske om flere dikt av Margaret Skjelbred, tar jeg meg lov til å legge ut flere (fortsatt uten forfatterens samtykke). Men kanskje min snikpublisering kan få flere til å lese diktene hun har skrevet? Dette er hentet fra boka "Bakkesøte Øyentrøst"

Fyrløkt

Jeg tenner løkta så du finner inn

te stranda og jeg ser du skjønner vinket.

Du legger kursen om på båten din,

da stråler løkta mi, med håp i blinket.

Jeg står og føller båtens vei mot land,

du nærmær deg og hilser lett med handa.

Det går en krusning over nattstilt vann

og bøljene slår lekent imot stranda.

Og løkta mi står tent og blinkær blidt

med kjente blink så du kan navigere,

kan finne veien til landet mitt

og ikke vildre rundt på havet mere.

Med alle mine lengslær står jeg her

og blinkær med ei fyrløkt te begjær.

Det endelige beviset på at gud ikke finnes?

Vitenskapelig(e)navn:
Simulium truncatum
Norsk(e) navn:
tuneflue
Hører til:
knott,mygg,tovinger
Habitat:
larvene klekkes i innsjøer
Utbredelse:
nordlige halvkule
Tuneflua (vitenskapelig navn Simulium truncatum) er en blodsugende knottart som klekkes i traktene ved Sølvstufoss i Ågårdselva, en sideelv til Glomma. Tuneflua finnes over hele landet, men har fått navnet «tuneflue» fordi den er mest utbredt i områder av Glommavassdraget som ligger i tidligere Tune kommune, i dag en del av Sarpsborg kommune.
Tuneflua har eksistert i området siden før den menneskelig bosetningen, men størrelsen på bestanden varierer sterkt fra år til år, dels på grunn av naturlige svingninger og dels på grunn av at vannstanden i Ågårdselva varierer. Tuneflua kan lokalt opptre i store mengder i en 2–3 ukers periode rundt Sankthans. Den finnes først og fremst i Sarpsborg, men voksne tunefluer kan fly 10–15 km så den opptrer også i nabokommunene.

Er dette det endelige beviset på at gud ikke finnes? Om det skulle finnes en gud (noe jeg er sikker på at det ikke gjør) så må han ha vært full av faan den dagen han fant opp tuneflua, ihvertfall var han garantert full. Mulig han den dagen hadde trylla litt på bakrommet, og gjort vann til vin uten at han visste om det? Og hva om denne dagen var veldig varm - og han veldig tørst? Da kan jeg, med litt fantasi, forestille meg at han kunne finne opp en så djevelsk skapning som tuneflue...

Teksten over er sakset fra Wikipedia. Hva med en liten endring i teksten?

La oss bytte navn på denne forferdelige skapningen! Den burde ihvertfall fått ett etternavn? Hva med Tuneflua von Helvete?

Sigurd Dragedreper

Her er min vakre, rett så uoppdragne og selskapssyke cavalier king charles vov! Han er født 21. mai 2007, og kommer fra Sarsos kennel på Gressvik. I vinter har han blitt rabies-vaksinert, så i sommer kan han før første gang dra på ferie til Danmark!

Man opplever mye rart når man har hund, som hundeiere ikke aner noe om. Man får blant annet en litt sær "hunde-humor" etterhvert... Som da Aleksander, min eldste sønn, var ute og gikk tur med bikkja for litt siden. Han møtte en Cocker, og den kunne ikke se - men det gikk fint allikevel, for den hadde med seg de to blindemenneskene sine!

Hvorfor er jeg her?

På fredag, 12.06, skulle jeg ut å lufte bikkja, Sigurd - og fant ut at det ikke var så dumt å stikke innom hos Mimsemumsan... Det som skulle bli et kort kaffebesøk dro i langdrag, og før man visste ordet av det så var Mimsemumsa blitt til rødvinslumsa og jeg var blitt bitt av blogg-basillen. Det var et godt stykke ned i Alisè'en at Gry Helen hadde blitt til Snill og Pen, og hadde store vyer om hva det skulle blogges om! Etter å ha hatt det festlig på Mimsemumsas "bestemors ruter" sin bekostning, og lovet bort et lynkurs i hekling ble det ikke minst bestemt at min blogg ikke skulle inneholde håndarbeid! Men vi får se....

Som seg hør og bør; ble selvfølgelig seriøse temaer (som man helst skal la ligge til man ikke er under påvirkning av Yellow Tail) debatert. Så jeg (tror) jeg lovet Mumseslumsa å legge ut et dikt her - selvfølgelig uten forfatterens tillatelse, håper Margaret Skjelbred tilgir meg. Det er bare sååå vakkert.

Første gang

I en skau jeg kjente godt da jeg var jente

står ei bjerk og holder gamle minner gjømt.

Jeg har ofte gått og tenkt på det som hendte

under bjerka, for det har jeg aldri glømt.

Det var sånn en kveld som får en te å lengte

etter kjærtegn. Under bjerkas tette slør

tok jeg handa di forsiktig mens jeg tenkte

at: -Nå ska jeg jammen kyss'n, hvis jeg tør.

Blåe natta sto så trygg og mørk rundt trærna

som ei hand som lissom verna oss mot alt

og du var så go å ta på under klærna

at jeg nesten ikke kjente det var kaldt.

Bjerka har blitt mye større nå med tia,

- jeg har vært der noen ganger etterpå -

men i barken på den eine hvite sia

lyser enda, i et hjerte: M + Å.

Det ska stå der som et gammalt, halvglømt minne

om oss to som nå har hvert vårt hus og hjem,

men veit at i et hjørne innerst inne

i den andres hjerte står'e: Å + M.

Det flotte med Margaret Skjelbred sine dikt, er at de ikke må tolkes ihjel - og at hun skriver på Sandedialekt. Og den kan like godt leses høyt på Fredrikstaddialekt!

Endelig et sted der jeg kan dele mine tanker om livets underfundigheter med andre! Hvor interessant det blir gjenstår å se, men det foregår mye rart inne i mitt blonde hode....