Kjært barn har mange navn....

Jeg har ei gammal vennine, eller det vil si, hun er ikke så gammel, men jeg har kjent henne lenge. De siste par årene har vi ikke hatt så mye kontakt, men det rettet vi på i sommer. Jeg har ikke dedikert et blogg innlegg til en venn før, så det er kanskje på tide?

Elisabeth som hun heter går under mange navn her i huset. Vi kaller henne bl.a. Mørdarbeth. Det navnet fikk hun etter å ha vært på kanotur med meg og gutta. Beth var en ivrig fisker, men fikk sjelden fisk... Så jeg kom på noe lurt; jeg kjøpte en liten frossen ørret i Østfoldhallen. Den fikk jeg lurt på fiskestanga til Henrik uten at hun så det - så ropte poden på Elisabeth for at hun skulle hjelpe han å dra opp fisken. Og da hun endelig etter mye plunder fikk opp snøret lo hun så hun nesten tissa på seg! Men det var navnet Mørdarbeth som skulle forklares....

Elisabeth fikk napp! Det var fisk på stanga! Det var ei skikkelig stygg gjedde - og den ville hun ikke ha opp i kanoen til seg! Etter mye strev fikk hun gjedda opp i ei bøtte, mens den fortsatt hadde kroken i munnen. Jeg ga henne en kniv så hun kunne ta livet av den, men det ville hun ikke. Hun syntes det var mye mer humant å slå den ihjel med ei halvliters farrisflaske.

Også har vi navnet SprettrumpeBeth. Det navnet kom etter en litt fuktig bytur på vinterstid. Det var rett etter at røykeloven var innført, og vi var ikke særlig vant til å gå ut på glatta for å blåse. Ei heller Beth... Så hun sto der da, og blåste i vei, så kom hun litt ut av vater - og rumpa var så vidt borte i bakken før hun spratt opp igjen for å se om noen hadde sett at hun ramla. Jeg har aldri sett noen komme seg så fort opp etter ett fall før! Der av navnet SprettrumpeBeth.

Det er mange flere navn på Elisabeth, KjøssBeth, GåhjemBeth, PotteplantenlotteBeth og ikke minst UtpåturaldrisurBeth. Men det får jeg fortelle om en annen gang...

Tiltaksløs

Hva gjør man en sommerdag i regn?

Etter å ha blitt litt solbrent i går,

er det kanskje ikke så dumt med litt regn,

så det røde får dempet seg litt....

Man kunne gjort litt husarbeid, det trengs jo alltid.

Eller jeg kunne strikket ferdig ett av de "ca tusen" prosjektene mine...

Stuetaket skulle vært malt, jeg har egentlig planer om å male seksjonen her.

Jeg kunne bakt noen boller, alltid kjekt å ha det i fryser'n.

Klesskapet skulle vært ryddet,

og det er ganske mye rart i boden som sikkert kunne vært kastet!

Men gjør jeg det?

Neida, det er ferie,

så jeg sitter her og spiller ordspill,

drikker kaffe og koser meg glugg ihjel!

Samleobjekter?

Hvorfor samler man på ting?

Jeg vet jeg har vært innom dette temaet tidligere,

men etter å vært på en utstilling på Hå gml. prestegård må jeg skrive om det igjen.

Det var en utstilling som handlet om nettopp det - alt det rare folk samler på.

Det finnes folk som samler på spyposer,

en gratissuvernir som finnes på båt, fly og tog.

Noen av disse har en viss underholdningsverdi - for eksempel en spypose med reklame for

Mac Donalds.

Eller hva med en engelsk spypose med brukerveiledning på 11 språk,

som ikke nevner et ord om hva posen egentlig skal brukes til?

Det var en fantastisk installasjon der, laget av alt gammelt træl

som ingen andre vil ha en deg sjæl...

Denne samlingen består av alt fra heklede duker, og strikkesokker til ølkorker og kontaktlinseemballasje - søndagsskoleflanellograffigurer, trivial pursuit-kort, briller, truser (!), lekebiler og knapper... Alt sortert etter farge!

Humbug, skrekk og gru

Jeg er ikke så veldig pysete av meg, er ikke skuggeredd av meg rett og slett.. Ikke er jeg mørkeredd, ikke er jeg spesielt redd for edderkopper og jeg synes ikke at slanger eller ormer er så farlige heller!

Men det er andre ting jeg er redd for. Jeg har for eksempel skikkelig lakenskrekk, senga mi roper på meg, og jeg overhører den så godt jeg kan... Men når jeg først har lagt meg; så vil jeg ikke stå opp igjen... Finnes det noen logisk forklaring på dette mon tro? Forskere har kommet fram til at det faktisk finnes A- og B-mennesker, B-menneskene har rett og slett ei biologisk klokke som har ca 25 timer, ikke 24 timer slik som A-menneskene. Jeg tenker at jeg kanskje er et C-menneske? At jeg har 26 eller 27 timer i min biologiske klokke? Det vil jo forklare en del ting, og ikke minst er det en fin ting å skylde på?

En annen ting jeg er redd for er new-age, new-age er jo en fellesbetegnelse på alt det merkelige folk tror på som de ikke kan forklare. Det finnes helt naturlige forklaringer på det meste av det disse menneskene vil kalle overnaturlig, og det er vel få bransjer som inneholder så mye humbug?

Og det som skremmer meg mest med denne bevegelsen, er at bevisbyrden ligger på oss andre. Det er vi, skolemedisinerne, ateistene og andre fornuftige folk, som får beskjed om å bevise at det new-agerne tror på ikke finnes?!?

Ta homeopati, det er vann, blandet ut med et eller annet stopp, tynnet ut så mye at det ikke finnes spor av molekyler igjen... (de som driver med dette hevder at vannet har hukommelse, og husker hva det ble tynnet ut med) Tenk så fantastisk dette hadde vært da? Da kunne man sluppet et par dråper med homeopati-allergi-medisin i Borredalsvannet - og vips hadde alle allergikere i Fredrikstad vært kvitt sine problemer. Man kunne tilsatt noen dråper homeopati-vondt i hodet-medisin, og så var vi kvitt all skallebank. For ikke snakke om alle andre lidelser vi kunne blitt kvitt i en fei!

Man skal ikke undervurdere placebo-effekten. Tro kan flytte fjell sies det, og da synes det meg litt merkelig at Jotunheimen fortsatt ligger der den gjør! For det er fryktelig langt å kjøre til Gjendesheim...

Det finnes ikke "evige sannheter" men det finnes sannsynlige sannheter.

Vedr. mai 2.....

Jeg tror det hjalp å skrive et krast innlegg her om været!

De to siste dagene har vært rene sommer'n! Lover å klage mer på været utover, om det skulle bli for mye regn!

Og hvem var det som sa at det ikke hjelper å klage?

Folk klager på det utroligste! For noen år siden var det en mamma i barnehagen der mora mi jobber som klagde på at barna var for mye ute... En nabo av meg klagde på at jeg ikke tok inn klesklypene fra snora på søndag. Det er vel egentlig uendelig, og rett så komisk hva folk kan finne på å klage på.

Aleksander har kommet inn på førstevalget sitt på videregående til høsten - og over halve brevet besto av tekst som forklarte hvordan vi kunne klage på vedtaket...De sparer ikke på blekket i Fylkeskommunen!

Vedr. mai....

"Vi, folket har etter nok ei mai-uke, kommet fram til en enstemmig avgjørelse. Mai må degraderes! Man skjønner at den rent kronologisk må ligge der den ligger, og at det blir vanskelig å gjøre noe med navnet - så det er imaget det må gjøres noe med!

Blanding av håp, varme og skjønnhet, med fri- og festdager som som bonus, har lenge vært en uslåelig kombinasjon og har gjort at mai lenge (alltid?) har vært utrolig populær. Men så spør jeg - hva har mai gjort for deg i det siste?

I fest- og barnesangene møter vi en måned som er varm og mild - "... tyve grader pluss...", men disse strofene har ikke varmet meg noe særlig i år. Det har vært kaldt, det har snødd og det krokusen har blitt vettskremt! Ikke mye skjønt og mildt over det nei!

Men fridagene er jo fortsatt der, til mai sitt forsvar. Fridager er fint, men de roter til i systemet. Plutselig er butikken stengt, man skal rekke alt man ikke ellers får tid til, og inneklemte dager er "planleggingsdager" - flere enn meg blir frustrerte av sånt.

Forventningene skrus opp, man skal gjøre bare bra ting på disse fridagene - man skal grille, dra på tur, lese mer, trene mer, sove lenge og ha folk over på middag - samtidig skal man gjøre mye praktisk på disse dagene, man skal rydde mer, vaske mer, være med på dugnader, båtpuss, husmaling og jeg vet ikke hva!

Hvordan kan man lykkes med dette? Vi, folket, er bare mennesker! Og vi fryser! Vi har fått nok! Ja til devaluering av mai!

Mamarki?!?

Min oldemor var kommunist - og jeg elsket henne!

Det var ei dame med bein i nesa, og stor mappe hos overvåkingspolitiet!

Da jeg var liten var jeg vant til at gamle damer hadde bilder av Jesus på veggen. Men oldemor hadde et stort bilde av en mann med litt rart skjegg; og den mannen hadde jeg ikke sett før! Jeg husker det godt, at jeg spurte henne da jeg var ca fem år: "Oldemor hvem er den mannen der?" Og hun svarte med beven i stemmen:"Jenta mi, det er Lenin."

Jeg forstår godt at mennesker født tidlig på nittenhundretallet

var kommunister - det var det eneste de hadde å tro på.

De sloss for mat, skole og sko!

Jeg har større problemer med å forstå at det finnes kommunister nå i dag, det har vist seg i stat etter stat at det fungerer dårlig... Allikevel har jeg et medlem av Rød Ungdom i huset, og jeg tror det er mest pga tippoldemor.

Men det var Mamarki som var overskriften i kveld. De fleste har nok ikke hørt om Mamarki,

det hadde ikke jeg heller; før for et par dager siden.

Det var da RU-medlemmet mitt hadde fått en litt upopulær beskjed fra mamma...

(Jeg ba han rydde rommet sitt)

Hvor på han utbrøt: "Det er ikke noe kuult å leve i et Mamarki!!!!"

Så jeg lurte på hva Mamarki var for noe -

og han sa: "Det er et diktatur der mamma'er bestemmer alt!"

Jeg er ikke enig i at Mamarki er et diktatur -

det er vel mer som Opplyst Enevelde å regne?

Påsketradisjoner

Alle familier har påsketradisjoner,

vår tradisjon er at jeg hvert år lager en påskeegg-rebus.

Rebusen består av ti ledetråder,

ledetråder på rim der siste ord er utelatt.

"Her er ledetråd nummer 1,

for å finne nummer 2

må dere lete bak ....... "

"Wow dere fant nummer 2,

når vi er på hytta er det et sted Joakim pleier å leve

for å finne nummer 3 må dere se bak hans ....."

"Det gikk jo greit,

å finne nummer 4 er ikke like lett

da må dere se etter der vi finner noe for å bli ...."

"Dette tok tid,

for å finne nummer fem må dere ikke kløne

men lete i en ...."

"Den klarte dere fint,

for å finne nummer seks

kan dere jo ta en titt der vi pleier å oppbevare ....."

"Dere har ikke enda gått en mil,

så for å finne nummer åtte må dere se i Jørgen sin...."

"Selvom det begynner å bli slitsom å lese,

kan dere se etter nummer 9 i en ....."

"Den neste lappen er gjemt av en nisse,

han lar lagt nummer 10 der gutta pleier å ...."

"Nå skal dere finne Julia sitt egg,

det ligger der farfar klipper sitt ....."

"Så er det Henrik sin tur,

da må han lete masse

for det ligger i en .................."

"Så står Aleksander for tur,

han er ikke dum som en sild

selvom han må lete i en ....."

"For Joakim og Martin blir blir det lett,

de kan godt stå å le,

for de må lete der vi finner...."

Dronninga av nødrim slår til igjen!

Stammens tulling?!?

Nå er påska her, med alle sine tradisjoner. Krim, appelsiner, ski, egg, gule ting og folk i fjellet.

Odd Børretzen har beskrevet dette fint i boka "Det norske folks bedrøvelige liv og historie".

Han hevder at den første nordmann var stammens tulling. Når siste istid nærmet seg slutten for ca 10 000 år siden, og folk sluttet å fryse hele tiden; ble han som skulle bli den første nordmann skremt. De andre i stammen tok av seg pelsen og koste seg i sola, mens den første nordmann dro bjørneskinnet tettere rundt seg og fulgte etter isen nordover. Han var skeptisk til forandringer, og trivdes best i nærheten av is og kulde. På vei opp gjennom Europa møtte han på flere slike folk, og de tok følge nordover. Til slutt kom de hit, her var det passe kaldt, ganske ulendt terreng og man måtte slite for å overleve - det var slik de ville ha det - de første nordmenn.

Vi ser det samme nå for tiden. Når våren kommer, snøen begynner å forsvinne og sola titter fram, da drar etterkommerne etter den første nordmann etter snøen og kulda. De vil tyne vinteren for alt den er verdt - og liker ikke isfrie veier og hestehov som titter fram i grøftekanten.

Heldigvis har jeg lite av genene etter den første nordmann - stammens tulling!

Deilig er fjorden

Hele oppveksten min hadde vi båt. Pappa bygde snekke på 30 fot. Kravellbygd skrog med Sagaoverbygg. Den lå på vannet første gang sommeren 76', da var jeg to år gammel. Så jeg kan jo ikke huske en sommer uten båt. Vi var på vannet hver helg fra påske til oktober, og før jeg ble voksen hadde jeg aldri vært på noen annen ferie enn tre uker i båt i fellesferien. Det var flott!

Jeg ble jo på den måten en rett så habil matros. Dra inn jolla, henge ut fendere med kjappe halvstikk, kaste dreggen, springe bak med tauet for så løpe fram igjen for å hoppe i land. Pappa fikk stadig skryt fra andre båtfolk fordi han hadde så gode matroser som mamma og meg!

Som sagt, tidsrommet fra påske til oktober ble tilbrakt i båt. Og noen ganger er det alright.... Men ikke når det regner i tre uker, og alt er fuktig og rett så meningsløst. Men andre ganger er det helt alright. Helt alright å stikke fra Marstrand grytidlig en morgen for så å se fyret i Skagen dukke opp av horisonten ca 3 timer seinere. Jeg har veldig mange fantastiske minner fra Smirnoff'en, som båten het. Og mange komiske og morsomme minner, og noen ikke fullt så artige minner som mamma sier. Jeg stolte jo blindt på pappa. Da jeg var 5 år var han rett over Jesus på stigen. For jeg sang: "-for pappa styrer båten, og da går det så bra på veien til himmelens land". Mamma var nok redd noen ganger, som da vi måtte hjem fra Stavern og det blåste kuling over fjorden, eller sterk storm som hun husker det.

Det har vært mye artig, mange morsomme ting å tenke tilbake på. Som den sommeren Joakim bror var 3 år, og Smirnoffen lå på Seiløya sammen med Antabus og Dobra med besetning. Det var St. Hans-aften, og hadde planlagt et stort bål. Alle var med å samle ved, vi gikk holmen rundt og plukket drivved etter beste evne, stabelen ble stor i vannkanten ved båtene, og vi gledet oss til å tenne et stort bål! Mens vi var ombord i båtene for å hente grill og mat hører vi det plaske flere ganger i vannet... Inne på land sto lille Joakim iført sin store oransje vest og kastet veden vår i vannet! Da pappa spurte hvorfor han gjorde det, så svarte Joakim: "Jeg sulle bare se om om det fløt jo pappa!" Ble ikke store bålet den kvelden - og vi som har en far som er hobbypyroman...

Det var den samme sommeren Joakim skulle slutte med bleie, så han gikk rundt iført kun den oransje vesten. Tisse og bæsje kunne han jo bare gjøre i vannet om han ikke rakk på do. Vi var på Sørlandet sammen med Antabus med besetning. Joakim kjente at han måtte på do, tok tak i håndløperen, og satte rumpa på utsiden av rekka. Etter en stund kommer onkel Gunnar, og sier: "Svære måker her på Sørlandet Vidar, den største fugledritten jeg har sett noen gang ligger på dollbordet mitt".

Vi har lagt med snekka i Fredagshølet med snø på dekket, og vi har krysset Kattegat med blikkstille hav. Huska oss over Gula Humpen, og sola oss på dekket på vei gjennom Blindleia.

Jørgen bror ble født 10. juni 1985, da vi kom hjem fra ferie det året hadde han vært over halve livet sitt i båt. Jørgen har alltid vært et oppkomme av mer eller mindre gode ideer og påfunn. De fleste har jo hørt om matretten "sprengt torsk", Jørgen har sprengt en torsk helt bokstavelig! Den sommeren han var 8 var vi ute en på vannet sammen med Antabus-gjengen og besetningen på Karsk. Andre var like gammel som Jørgen og Simon var året yngre. De hadde fått "tunderking" for å leke seg litt. Onkel Gunnar hadde fiska, og det lå noen flyndrer og en torsk inne på fjellet. Så gutta putta en "putter" i munnen på den minste flyndra, tente på og sprang. Men den eksploderte ikke, bare blåste seg opp som en ballong... Det var jo morsomt! Så de putta en "tunderking" i munnen på torsken også, for å se hva som skjedde da. Andre og Simon sprang, men Jørgen ble stående...Men torsken blåste seg ikke opp til ballong - den eksploderte i ei sky av plukkfisk! Så bror har til dags dato ikke stort til overs for sushi!

Båten het Smirnoff og jolla het Jollinoff, jolla var av kryssfiner, og kunne ikke ligge lengre i vannet en strengt nødvendig. Det var med Jollinoffen jeg lærte å ro. Jeg var en 4-5 år, pappa knøt sammen alt tauverk som ikke var i bruk, slo et kjekt halvstikk i pullerten og jeg fikk ro så langt tauet rakk! Ble jeg sliten, så kunne han bare dra meg inn igjen!

Sommeren 90' var vi også på Sørlandet, vi lå i Nidelva, jeg var inne på land for å tenne opp grillen, og mamma skulle hoppe i land med en pose med grillmat i den ene handa og ei flaske brus i den andre. Hun skled på dekket og datt rett i fjellet! Vi fikk fisket henne opp, pappa holdt under ankel og kne og leggen hadde en rar bue - jeg spjelka etter beste evne, over to ledd akkurat sånn jeg hadde lært, og ambulanse ble kontaktet. Politibåten kom å hentet henne, og det bar rett inn i Pollen der ambulansen sto klar. Ambulansepersonellet skrøt av pappa for den fine spjelkinga han hadde lagt på bruddet... På sykehuset i Arendal ble det påvist tre brudd i leggen og hun ble operert for å sette inn skruer. Så etter denne hendelsen så blir sommeren 90' bare referert til som den sommeren mamma brakk beinet tre ganger.

Da jeg var liten var største problemet mitt at pappa deler en del gener med Terje Vigen - (du vet den lille nøgne på den ytterste gråsprengte ø) så vi lå ikke der det var andre barn, men helst på en holme eller ei øy der det ikke var noen andre. Det sier seg selv at det kunne bli litt kjedelig for ei lita jente uten søsken. Heldigvis var bestefar ofte med oss, det var bare å svinge innom i Paul Holmsensvei når vi skulle til båthavna, og bestefar var klar! Bestefar prøvde flere ganger å gå meg bort, men heldigvis hadde jeg innebygget kompass så jeg fant veien tilbake til båten.

Båten ble pussa og stelt med, det var "smykkeskrinet" til Andersen. Etter godt over tjue år med båt, begynte det å friste for foreldrene mine å kjøpe hytte. Ei hytte kan man bruke hele året, og er ikke fullt så væravhengig (det var vel strengt tatt ikke båten heller, jfr. det ang. snø på dekket). Så båten ble solgt i 2001. Det var ganske vemodig å stå i Fjellbergbåthavn å se Smirnoffen bli satt ut for siste gang. Det var jo en årlig begivenhet å se båten bli heist opp i krana for så å settes på vannet. Jeg måtte svelge litt ekstra og jaggu tror jeg at det rant en tåre eller to også.

Tannlege?!?!

Hvem velger å bli tannlege?

Jeg har en teori om at det er en av tre grunner til det,

eventuelt en kombinasjon av disse tre.

1. Ville bli lege, men kom ikke inn på medisinstudiet

2. Sterkt ønske om å tjene godt

3. Kraftige sadistiske tendenser

For hvem velger helt frivillig å se inn i munnen på andre folk hele dagen? Mye dårlig ånde der ute vil jeg tro... Folk flest synes jo at det å gå til tannlegen gjør vondt, så jeg har en misstanke om at tannleger flest har en viss sadistisk mørk side. De liker rett og slett å påføre andre mennesker smerte, noe annen grunn kan jeg ikke se for at de velger å studere i mange år for å få lov til å jobbe med dårlig ånde og sutrete pasienter dag ut og dag inn. Og ikke bare det at de påfører pasientene sine smerte, men de stiller jo de underligste spørsmål på de rareste tidspunkt. Min tannlege har et flyfoto av Fredrikstad i taket over stolen, det er jo ganske greit å se på mens han jobber. Men mens han har stappet munnen min full av spyttsuger, bomullsdotter, speil og andre remedier - så spør han hvordan romjula var? Hallo!?! Hvordan skal jeg klare å svare på det?

Selv hadde jeg ikke hull i tennene før jeg var 18 år gammel, så jeg utviklet aldri noen tannlegeskrekk. Men jeg kjenner jo flere som har en skikkelig skepsis til tannleger, og ofte med rette vil jeg tro. Det verserer masse underlige historier om skoletannleger, fra den gangen i pre-hsitorien da vi hadde tannlegekontorer på nesten hver eneste skole. Her på Rolvsøy hadde vi Gupta - han hadde blant annet en særegen måte å uttale røntgenbilde på... Personlig synes jeg det gjør vondest i lommeboka å gå til tannlegen, og etter å ha tatt en liten titt på siste ligning ser jeg jo at tannleger tjener rett så bra!

Vitsedødare

Hva er en vitsedødare?

Det er en person som ødelegger vitser rett og slett

- også kalt festbrems.

Hva kjennetegner en skikkelig vitsedødare?

Denne personen bryter inn i en god historie,

gjerne ved å komme med fakta som ødelegger poenget i historien.

Jeg har kommet fram til at slike folk rett og slett er født med færre humorgener enn oss andre.

Grunnen til at jeg skriver dette; er at jeg leste en kommentar til innlegget mitt om lakselus som jeg skrev for litt siden.

Klart jeg var klar over at flatlus og lakselus ikke er det samme,

og at det finnes flere typer parasitter som kalles lakselus som en fellesbetegnelse.

Men da hadde det jo ikke vært noe artig?

Alle kjenner vel en eller flere sånne vitsedødare?

For at en vits eller god historie skal bli skikkelig morsom er det lov å juge litt, legge på slik at poenget kommer bedre fram. Vitsedødaren skjønner ikke dette - og mener kanskje at latter er sløsing med tid? Men jeg synes litt synd på slike folk, for de lever nok kortere enn meg. For det sies jo at en god latter forlenger livet? Latter gjør at det produseres endorfiner,

og endorfiner er "lykkehormonet" i kroppen vår.

Vitsedødaren er sikkert flink og sikkert smart - men aldri om jeg ber dem på fest!

God jul til alle vitsedødare der ute -

husk at det er farlig å le -

man kan jo bli lykkelig av det..

Hvorfor feirer vi jul?

De aller fleste vil si at vi ferier jul fordi det var da Jesus ble født. Men ble han det? Ble han født så var det neppe 25.desember i år null? Stjernen som står beskrevet i juleevangeliet var mest sannsynlig planeten Venus, og om jeg ikke husker helt feil var det den synlig på himmelen i mars måned omtrent i det året. Dette har ihvertfall landets største optimist, Jørgen Rød Ødegård, sagt... Så hvorfor feirer vi da jul midt på vinteren, og ikke i mars?

Alle folkeslag har til alle tider hatt behov for en skikkelig fest. Og alle gamle religioner, nå kalt mytologi, feiret at sola "snudde" - at de gikk mot lysere tider rett og slett! Dette skjer rundt 21. desember, da er vintersolverv. Dette ble feiret som seg hør og bør, med bl.a. store mengder uspesifisert drikke. Våre egne aner, vikingene, feiret midtvintersblot. Da ofret de til gudene, takket for året som hadde gått, og ba om et fruktbart kommende år. Jeg vil tro at Frøy fikk store offergaver under dette blotet. Han var jo guden for fruktbarhet, både blant mennesker og dyr, og på åkeren.

Under midtvintersblotet gav husbonden gaver til trellene sine, de fikk da gjerne klær, ettersom de klærne de hadde gått i det siste året var utslitt. De hadde et annet forhold til husvask den gangen, men en gang midt på vinteren kasta de ut den gamle dritten og la ny granbar på gulvene. Man spiste den beste maten og drakk den beste mjøden for å ære gudene. Alle voksne hadde seg den lengste natta i året, for å hedre Frøy slik at han ville gi god fruktbarhet i året som kom.

Tilsvarende skikker finnes i de fleste gamle religioner, og vi nikker vel gjenkjennede til de fleste av disse tradisjonene? Vi gir gaver, vi vasker og vi spiser tradisjonsmat - ikke vet jeg om folk flest har seg på julenatta - men det er jo en god ide? Hvorfor pynter vi et tre i stua? Jo, treet symboliserer fruktbarheten...

I omtrent alle land som feirer jul, unntatt Norden, så heter julefeiringa noe som har med kristendom å gjøre. Christmas betyr jo rett og slett kristi messe. Men her sier vi jul. Det kommer av det norrøne ordet "jol", og hva betyr det? Midtvintersblot.

Ha en god hedensk/velsignet ju(o)letid alle sammen!

Fairytail of New York

Hver jul toner en julehit av det særegne slaget ut av radioer og kjøpesentre. Jeg snakker om the Pouges' "Fairytail of New York", der gruppas frontfigur Shane MacGowan og gjesteartist Kirsty MacColl, som henholdsvis mannlig og kvinnelig fyllik, gir oss en juleduett av de sjeldne.

"Sinatra was swinging and the drunks they were singing, we kissed on a corner and danced through the night" synger MacGowan om møtet mellom de to frosne sjelene på gata i New York, et møte som til slutt ender i en heftig krangel.

Shane MacGowan er født på selveste Christmas Day, dvs 1. juledag, i 1957, og at han fortsatt lever er litt av et mysterium. For vi snakker her om bransjens kanskje tørsteste fyr. Han er ikke skuggeredd når det gjelder andre stoffer heller, men det er fylla som virkelig har merket mannen med de mange ord og få tenner, som han har blitt kalt.

http://www.youtube.com/watch?v=fLb213lak5s&feature=related

=

Man trenger ikke høye tanker for å tenke høyt

Lus på laksen?

Gyrodactylus salaris, lakselus, er veldig i vinden om dagen.

Jeger- og fiskerforeningene landet over raser, fiskeriministeren får pepper - og "alle" mener noe om dette. Dette har vært diskusjonstema på radio i hele dag. Jeg har tenkt at lakselus er jo ikke noe nytt? Folk har hatt lus på laksen til alle tider - så hvorfor kalle det noe så jålete som gyrodactylus? En spade er en spade - og lus på laksen er rett og slett flatlus! Løp og kjøp Permetrin på apoteket!

Sa noen miljøpolitikk?!?

Bør SV trekke seg fra regjeringen? I SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013 står det: "Det må gjennomføres en radikal, nasjonal og global omlegging for å få utslippene av klimagasser ned på at akseptablet nivå." Nå sitter SV i en regjering som truer med å avgiftsbelegge biodiesel. Flere og flere har gått over til å bruke biodiesel, bl.a. innen langtransport. Dette er jo flott! Men de vil gå tilbake til tradisjonell diesel igjen, nå som det mest sannsynlig blir dyrer å fylle miljøvennlig drivstoff. Faller ikke dette på sin egen urimelighet? Flotte signaler å sende ut fra Norge nå rett før klimamøtet i Kjøbenhavn!

For kort tid siden var miljøvernministeren i Fredrikstad og åpnet landet første biodiesel fabrikk. Han var full av lovord - på mandag vil de ansatte mest sannsynlig få permitteringsvarsel - fordi regjeringen ønsker at flest mulig skal gå tilbake til vanlig diesel igjen! Forstå det den som kan...

I går var Jagland på NRK og skulle forsvare hvorfor regjeringen vil avgiftsbelegge det miljøvennlige drivstoffet. Drivstoff som til stor del, ihvertfall her i landet lages av avfall og treprodukter. Et av argumentene hans var at kjøretøy som bruker biodiesel også sliter på veiene... Men det gjør vel elektriske kjøretøy også? De betaler hverken veiavgift, bompenger eller parkeringsavgift. Jeg tror rett og slett at regjeringen (Arbeiderpartiet) er redde for at for mange skal bytte til biodiesel. At man skal tape på tradisjonell bensin- og dieselproduksjon her i landet... Og om ikke det er sant, så er det ihvertfall politikk!

SV som miljøparti kan vel ikke være bekjent av å sitte i en slik regjering? Jeg meldte meg inn i SV, ikke minst på grunn av miljøpolitikken, så jeg blir fryktelig skuffa om Kristin&co fortsetter å sitte i regjering om avgiften blir vedtatt...

Det lesende mennesket

Hva skiller skjønnlitteratur fra faglitteratur? Det ene er fiksjon, det andre er fakta vil vel enkelte hevde. Det finnes både skjønn litteratur og mindre skjønn litteratur i fiksjonen. Det finnes skjønne fagbøker også, selvom de kan handle om de rareste ting. Det som for meg skiller en god fagbok fra en dårlig fagbok er måten den er skrevet på. Det er faktisk mulig å putte noen verb inn i teksten, selvom det er tørt stoff (noen faktabokforfattere skulle kanskje blitt gjort oppmerksom på dette).

Men tilbake til hva som skiller de to sjangrene... For meg er den største forskjellen hvordan de to sjangrene leses. Den fysiske forskjellen. Fagbøker kan kun leses sittende, og skjønnlitteratur kan kun leses horisontalt. Helst liggende under dyna, til nød under ett pledd. Jeg har aldri skjønt hvordan folk kan si at de ikke har tid til å lese bøker. Det tar jo ikke tid, det er jo det siste man gjør før man sovner? Altså, jeg må lese for å få sove. Til og med om jeg skulle komme tidlig hjem fra fest ( foreksempel i halv fem tiden om morgenen), med ca 14,5 i promille, så må jeg lese når jeg legger meg. Der har jeg utviklet er triks. Jeg tar rett og slett ikke ut bokmerket når jeg starter å lese på den tiden av døgnet, og i den tilstanden. For det jeg leser akkurat da er jo egentlig helt bortkastet, for jeg kommer jo ikke til å huske det dagen etter... Men ved å la bokmerket sitte igjen, så leser jeg det samme kvelden etter - og alt er såre vel. Noen kan vel undre seg over hva som er vitsen med å lese om man ikke husker det?

Lesing av god skjønnlitteratur i senga er ikke bare avkoding og tyding av ord. Det er også en fysisk ting, jeg har opp gjennom årene utviklet flere gode måter å holde bøker på. Bøker bør helst leses liggende på siden. Er boka på mer enn 400 sider må første del av boka leses liggende på høyre side, slik at den tyngste delen av romanen er nederst. Når man har passert side 200 kan man snu seg over på venstre side. Om man bryter mot denne regelen kan man fort våkne midt på natta av at pekefingeren har sovnet, der den har blitt liggende i klem midt i boka...

Jeg har lurt litt på hvorfor jeg har et sånt lesebehov i senga. Da jeg var liten leste foreldrene mine eller bestefaren min alltid for meg når jeg hadde lagt meg. Å høre min bestefar lese høyt, var nesten som å høre hørespill i Lørdagsbarnetimen. Han ga hver enkelt person sin egen stemme, og leste med en innlevelse få får til. Etterhvert lærte jeg å lese selv, og da var det å krype under dyna, og drømme seg bort i for eksempel Astrid Lindgrens fantastiske univers. Og jeg har aldri sluttet med dette, krype godt under dyna og forsvinne inn i en god og velskrevet historie.

Sarp verre enn svin?

Norge er på toppen i Europa når det gjelder dødsfall som følge av svineinfluensa. Man vet ikke helt hvorfor dette skjer, og de lærde strides. Men akkurat nå er jeg mye mer redd for sarpinger enn at familien min skal få svineinfluensa. Vi som har tråkket våre barnesko i Fredrikstad har en iboende skepsis til sarpinger. Samtidig så har vi et gen som gjør at vi heier på FFK, og de fleste jeg kjenner er medlemmer av Plankehaugen. Jeg er egentlig ikke spesielt opptatt av fotball, men som alle andre fredrikstadfolk så støtter jeg laget, og ser på FFK som gode representanter for byen vår. Vi kommer fra en by som ser ut som ei stjerne, og vil gjerne se våre fotballspillere som stjerner.

Nå skal FFK spille kvalifiseringskamp mot nettopp sarpinger - det er skumlere enn svineinfluensa! Som nevnt så har jeg en innebygd skepsis mot sarpinger. Det kan ha å gjøre med at da Fredrikstad skulle bygges, ble byen bebodd av x-sarpinger. Det var som alltid ellers når nytt land oppdages - det er tøffingene som tørr å flytte på seg, pysene blir der de er. Altså, de som bor i Særp nå er etterkommere av pyser, mens vi fra Fredrikstad er genetiske tøffinger!

Jeg er ganske redd for utfallet av kvalifiseringskampen - for FFK har jo vist før at de er dårligst når det virkelig gjelder... For ikke å snakke om hvor redd jeg er for at sarpingene skal bli skikkelig blærete om de ( mot formodning ) vinner kampen! De kan jo bli rene bergensere alle sammen - er det rart jeg er skremt?

Uferdige håndarbeidsprosjektersforening

Jeg har en kurv full av mer eller mindre halvferdige strikkeprosjekter. Og vi snakker stor kurv, størrelse skittentøyskurv. Og det er ikke bare kurven som er full, den er nesten usynlig også, fordi den er begravd i poser med strikketøy og garn. Jeg er i ferd med å innse at jeg har et problem. Det er ikke det at jeg ikke gjør ferdig håndarbeidsprosjekter jeg starter på - problemet er heller at jeg starter på flere ting omtrent samtidig. Noen damer klarer ikke å la være å shoppe sko og/eller vesker- jeg klarer ikke la være å kjøpe garn!

Akkurat nå har jeg en halvferdig babyjakke, og en ullbody som mangler montering (sorry Marlin), en genser som mangler høyre forstykke, en og en halv knestrømpe, en halv lue osv osv osv... Samt ganske mye annet som jeg sikkert blir rett så overrasket over å finne nederst i de halvferdige strikkeprosjekters forening. Men jeg har vel kommet et stykke på vei når jeg innrømmer at jeg har et problem? Heldigvis fullfører jeg de fleste prosjektene etterhvert, men det stadig noe annet jeg bare MÅ strikke først...

Er det ikke det AA-modellen går ut på, å innrømme for seg selv at man har et problem? Om en stund kan jeg nok reise meg i en forsamling og si: "Hei, jeg heter Gry Helen Åse, og jeg har et garnproblem!"

Høst

Heldigvis er det fortsatt noen blomster som minner oss om at det ikke er så lenge siden det var sommer!

Nå kommer vinter'n

og vi har ingen sommer hatt...

Men hva skal vi med sommerhatt?

Nå kommer jo vinter'n!

Benny Anderson er en underfundig danske, som har skrevet mye fint. Dette er en mann som er flink til å sette ord på ting, og litt av en filosof er han også!

Fuglene flyr i flokk

bare de er mange nok!

Men det var jo høst det skulle handle om. Den er her for alvor. De første frostnettene har kommet og lagt is på vannpyttene, og trærne har fått de fine fargene. Flere og flere fugler flyr sørover, og de skulle sikkert ønske at de kunne fly i lesbar formasjon. Synes jeg ser det - på fugliansk betyr plogen på vei sørover: "So long suckers!"

Så flott var det ved Hilmastua siste lørdag i september! Huset har jo alltid høstfarger, men se så flott naturen har pyntet! Lille Julia syntes det var artig å besøke historielagets loppemarket, og sprang rundt og sjarmerte de fleste!

Høststeming ved Stordammen! Søndag var vi på tur i marka, og Henrik lurte følt på når vi skulle hjem... Tur i skauen med mamma er liksom ikke det store lenger når man snart er 13 år! Jada, sa jeg, vi skal snart hjem. Etter tre og en halv time var vi tilbake ved skytterhuset!

Henrik på vei opp trappa ved Stordammen.

Siviliserte hunder drikker selvfølgelig av kopp!

Nå som høsten er her, så er det tid for innekos.

Stearinslys og god mat - her har også maten fått høstfarger!

Motorsykkeltur i Hellbilliesland

Jeg liker Hellbillies, og i helga var vi på motorsykkeltur i Hellbilliesland, dvs Hallingdal. Det er noe ekte og rotnorsk ved Hellbillies, uten at det blir platt og dumt. Tror ikke jeg har vært i Hallingdal siden jeg var egg, så det var en "ny" og flott opplevelse. Fra Krødern og oppover var jeg midt i Hellbilliesuniverset, og kjente igjen stedsnavn fra tekstene.

Når man kjører motorsykkel så kommer man mye nærere naturen enn når man kjører bil. Blant annet kjenner man lukter på en helt annen måte. Man kjenner at det lukter nyslått høy og bråtebrann - men man kjenner også ikke fullt så behagelige lukter.

Og tro meg, det lukter mye kubæsj i Hallingdal!

Tenk å ha dette som adresse?

Vi måtte selvfølgelig innom Ål stasjon. Men vi så ingen neger... Det var faktisk ikke et eneste menneske der, så det var jo litt fristende å legge inn en "neger med dubbeltspent frakk" med photoshop, men det får bli med tanken.
http://www.youtube.com/watch?v=uO3WKrBhtls

Krasafaren steinbu?
http://www.youtube.com/watch?v=uey8Vu_fUZY

I Hemsedal så vi en gammel mann, som jeg tror var gamle Bryn. Han gikk med sekk når han skulle handle, og så ikke ut til å like papaguta ifrå by'n!

Og jaggu fikk jeg tatt bilde av traktoren til gamle Bryn også!

http://www.youtube.com/watch?v=U2kIBmUaZn8



Dette tror jeg at er huset til Birgit Lien,

hun som har stakk og sylv i bringa!

Huset er så sjarmerende at det passer veldig godt til frk. Lien synes jeg.
http://www.youtube.com/watch?v=c5YVN_N9jaY









Da vi voksne skulle på polet på Geilo,
så satte vi Linda her så lenge...

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur....

'

Tusen takk mamma, for at vi fikk Hemsedaltur av deg!