torsdag 21. juli 2011

Kunnskap er det man har igjen med når man har glemt alt man har lært?





Hvis overskriften er en realitet så er det mange veldig kloke
demente her i landet,
og hvem vet - kanskje de er det,
de har bare problemer med å formidle kunnskapen sin?
Redaktøren i Jærbladet, Kjell Olav Stangeland,
skriver små petit under signaturen KOS.
Han tok for seg dette på onsdag denne uka.
Jeg tar meg friheten til å sakse litt fra han, ispedd noen egne betraktninger.

I steinalderen da jeg gikk på skolen, pugget vi gangetabeller
- og vi lærte salmevers,
mulig vi var den siste klassen i landet som lærte sånt...
Jeg kan noen av dem ennå.
Gangetabeller lærer ungene enda,
men hoderegning står det dårlig til med i den oppvoksende slekt.
Jeg blir stadig satt ut av unge folk i butikker som ikke kan regne i hodet.
Kall meg gammeldags!



Fortsatt husker jeg de fleste hovedstedene i Sør-Amerika,
disse lærte jeg navnene på da jeg gikk på barneskolen.
Vi måtte ikke pugge byer i Belgia, det hadde kanskje vært viktigere å kunne?

Man trenger ikke huske den norske kongerekka eller når slaget på Stiklestad var
- det er jo bare et tastetrykk unna!
En bærbar pc, Iphone eller en annen padde fikser
det fort.

Men jeg er ganske sikker på at hjernen er som en muskel,
den blir dårligere av å ikke bli brukt.
Forskere i USA har undersøkt hvilken effekt Google har på hjernen.
De mener at Google gjør at vi får dårligere hukommelse - vi blir googlifisert!
Vi blir flinkere til å huske hvor vi finner informasjon, enn til å huske informasjon.

Litt skummelt er det, om man ikke er veldig kritisk til hva man finner på nettet.
En ungdomskole jeg jobbet på tidligere, ga en prosjektoppgave om 2. verdenskrig til 9. klasse.
Da var det faktisk en del elever som helt ukritisk siterte Vigrid sin versjon
av jødeutryddelsene.

Det er også greit å vite at alt som står på Wikipedia ikke alltid er sant...


Jeg kan til tider være skikkelig blærete og arrogant,
ihvertfall overfor telefonselgere.



For en stund siden var det en som ringte meg fra en bokklubb.
Jeg sa at jeg ikke var interessert,
men han kunne ringe meg tilbake om de kom ut med
noen nye bøker av Petrarca eller Sevantes.
Selgeren lovet å gjøre det!

Neste gang en selger ringer meg
skal jeg si at jeg ikke er åpen for tilbudet hans,
men at jeg har et supertilbud til han.
Jeg strikker jo sokker, så han eller hun kan jo kjøpe noen par av meg?

De skal få dem tilsendt uten frakt,for kun kr 150 pr par.
De kan til og med få et par i mnd, så det blir et slags abonnement!



Eller hva med å be om selgerens fulle navn,
finne privatnr hans eller hennes på Gule sider,
og ringe tilbake midt på natta?

søndag 17. juli 2011


Fornærmet jeg noen i går?
Håper ikke det, men jeg ser jo når jeg leser
gårsdagens innlegg at det kan virke som jeg
mener forskjellene mellom landsdelene hovedsaklig er
at Fredrikstadfolk er smartere enn andre.
Sånn er det jo ikke!

Sannheten er vel at folk flest har sett på oss som litt "Raymond"...


Yte etter evne; få etter behov?



Som nyinnflyttet jærbu, leser jeg Jærbladet jevnlig
for å komme litt inn i hva som foregår her på Jæren.
Og det overrasker meg hvor store forskjeller det
egentlig er mellom landsdelene i landet vårt.
Da jeg gikk på skolen i prehistorien,
lærte vi at det var store forskjeller i hvordan folk snakker og i folks lynne.
Det med dialekter er jo en selvfølge,
men man bør ikke være rakettforsker for å forstå hva folk sier i dette landet.
Men jeg husker at jeg var mer skeptisk til at folk skulle være så forskjellige.



Jeg er vokst opp i en typisk arbeiderby,
Fredrikstad har til alle tider vært preget av industri.
Alle har en bestefar som har jobba på "værste".
Min bestefar gjorde ihvertfall det, han bodde i Paul Holmsens vei,
som var eid at "værste",
og han ferierte på Solviken,
som også var eid av "værste".
Dette har ført til at de røde partiene på tinget har fått stor støtte i byen min.
Folk blir sosialister av sånt,
man vil yte etter evne; og få etter behov.
De siste årene har det snudd litt,
unge folk i dag vil yte minst mulig,
og samtidig få det de vil ha.

Det var en artikkel i Jærbladet om at Time kommune
for første gang skulle stenge barnehagene sine de to siste ukene i juli.
Alle barn skal ha sommerferie fra barnehagen,
og det er opp til den enkelte kommune hvordan de løser dette (jfr. barnehageloven).
I denne artikkelen var det ei mor som uttalte at hun måtte jobbe hele juli,
og dermed mista to ferie uker sammen med barnet sitt fordi kommunen valgte å stenge.
For meg hørtes dette veldig rart ut.
Hun måtte jobbe, og må derfor ha annen barnepass disse to ukene.
Men det er jo ingen lov som sier at hun ikke kan ta barnet
sitt ut av barnehagen når hun har ferie selv?

Mange private barnehager har fått en del "pepper" fordi de tar ut så stort utbytte.
Selv forsvarer de dette, med at de "ikke leker butikk".
Og mange private barnehager gir et veldig godt tilbud, men dessverre ikke alle.
Etter å ha snakket med flere som har vært ansatt i private barnehager,
og foreldre som har hatt ungene sine i slike
har jeg forstått hvor hovedforskjellen mellom private og kommunale barnehager ligger.

Flere private barnehager gjør alt for å holde utgiftene nede,
dette skjer blant annet ved å ansette så unge folk som mulig,
og mange private barnehager har ikke fagarbeiderstillinger.
Ved å gjøre dette, så går lønnsutgiftene ned.
Det er jo ikke noe problem å forstå dette,
de som eier barnehagen vil tjene mest mulig.
Men det må jo gå ut over tilbudet barna får?




Enkelte krefter på høyresiden vil at store deler av samfunnet vårt skal privatiseres,
dette være seg skoler, eldreomsorg og sykehus,
og hevder at dette kommer befolkningen til gode.
At det ikke vil føre til at de med mye penger kan benytte seg av tjenester
som vanlige folk ikke har råd til.
Dette hevder Bjørn Schaal i Bryne Unge Høyre
i et leserbrev til Jærbladet fredag, 15. juli.

Man kan jo bare ta en titt på hvordan det er i USA,
så ser man hvor godt det fungerer...

fredag 15. juli 2011

Stavangertur

I dag har vi vært på tur til Stavanger.
I Hafrsfjord så vi de store sverdene som står ned i fjellet -
jaggu var vikingene noen store tøffinger,
ettersom de hadde så store sverd!




Etterpå ruslet vi litt i Stavanger sentrum,
pappa ville se hvor Nokasgreia hadde skjedd,
og jeg ville se inne i Stavanger domkirke.



Ved inngangen til kirken sto det et skilt, som oppfordret folk til å være stille -
kirkerommet skal være et rom for kontemplasjon.
Julia tittet seg rundt med store øyne!


"Tante se! Er det Jesus!" "Ja, det er det" svarte jeg.
"Hysj tante, vi må være stille så vi ikke vekker han.."
"Er det her han ble drept farmor?"
"Hva heter det her tante?"
"Her heter det Stavanger domkirke jenta mi."
"Når jeg kommer tilbake i barnehagen så skal jeg fortelle Runar at nå vet jeg hvor Jesus er!
Ta bilde farmor, så Runar kan se at vi har sett Jesus!"
Runar jobber i barnehagen, som dere sikkert forstår...



Da vi skulle gå ut igjen stoppet jeg for å prate litt med kateketen,
det var en koselig eldre mann som gjerne ville snakke.
Julia fulgte nøye med i samtalen, så pekte hun på et bilde av St. Svitun,
og fortalte kateketen høytidelig at det var en konge, en konge i himmelen.
Da smeltet nok den gamle mannen,
og tante hadde ikke hjerte til å fortelle at det sto
heller dårlig til med kristendomskunnskapene til Julia...

mandag 4. juli 2011

Høst hele året?


Så har man flyttet til Jæren, begynt i ny jobb - og det meste er på plass.
Men hvor er sommeren?
Det er septembervær, og jeg blir litt bekymra. Er det høst hele året her borte?
Ser på facebook at folk hjemme skriver om varme og sol, og på yr meldes det om 25 varme.
Jeg blir litt missunnerlig, men håper i det lengste at det skal bli sommer her også.
Litt brunfarge hadde ikke vært å fortakte, her jeg sitter mer lyseblå enn hvit.



Men om ikke annet, så har jeg noe å snakke med mine nye arbeidskolleger om.
Det er alltid greit å tørrprate litt om været,
og det er lite som knytter folk så godt sammen som det å ha noe felles å klage over.