søndag 28. juni 2009

Er dette en hund?
For en stund siden var jeg en tur på skihytta sammen med min lille niese, Julia, som er 2,5 år. Det kom et ungt par gående med en sånn som på bildet på armen... Julia tittet nyskjerrig, og sa med spørsmål i stemmen: "Ikke pus? Nei sa tante, det er vov. Lille Julia så rart på meg og sa med høy stemme: "Nei! Ikke vov!" Og jeg kan jo til dels være ganske enig med henne!

torsdag 25. juni 2009

Det er dejligt at være norsk i Danmark!

St. Hansbål med heks på Islands Brygge


Amager strand, st.Hansaften

Vi leide sykler, som seg hør og bør i Danmark, og sykla langt og lenger enn langt, før vi endelig kom fram til Amager strand. Det var nesten så vi begynte å lete etter syvende far i huset, evnt. Aleksander Ryback - han ser jo også ut som en Ivo Caprino figur. At vi i det hele tatt fant fram var jo et under, for vi visste ikke hvor det var - for det var langt på utsiden av kartet vårt... Men vi hang oss etter noen andre syklister som så ut som de var på vei til stranda, og det var ikke så dumt! Eller det var egentlig ganske dumt... For vi er jo som bønder fra "der ingen skulle tru at nokon kunne bu" når det gjaldt sykling i Kjøbenhavn. Andre som har syklet der skjønner hva jeg mener... Det er egne sykkelveier, med egne sykkellyskryss - og det var ikke så lett for en stakkar å forstå kjørereglene med en gang! Henrik, poden, ble nesten påsykla i et kryss - rett så skummelt! Det var litt skummelt for rumpa til mor også, for (tørr jeg innrømme det?) jeg har jo ikke sittet på en sykkel på tre år! Men du verden så mye av Kjøbenhavn vi fikk sett når vi syklet. Har jo vært i Kongens By mange ganger, men har da stort sett holdt oss til området i nærheten av Strøket. Denne gangen var vi innom Kristiania, og der luktet det skogbrann lang vei... Men det er jo en opplevelse det også!

Henrik i farta på Langeline




Lunsj på dansk - eller frokost som de kaller det. Så poden lurte på om de kalte middag for lunsj osv. Det kunne det fort bli tull av mente han! For ikke å snakke om morgenbrød til frokost - kunne bli litt ekkelt mente han...



fredag 19. juni 2009

Er ikke det rrat hrvoadn hejnren vikrer? Soelvm jeg her skteokr hlet om på bsoktanvee, så sekøjnnr du hva det såtr? Det er fdori føtrse og sitse baokstv er på rtet pslas! Da otpfatepr hnerejn det utasnet - er det ikke fasnasttik?

Særskriving eller sær skriving?

Hva er særskriving, og hvorfor har det blitt så vanlig? For hvorfor skriver enkelte personer at de har en halv søster, når de mener en halvsøster? For det er jo vesentlig forskjell på en halv søster og en halvsøster? For hvilken del av søsteren har man, om man bare har en halv en? Det må jo ikke minst innebære at hun er død, og at det førte med seg vesentlig mengder med blod? En halvsøster er jo mye enklere å forklare, det er en søster man bare deler en forelder med... Eller hva med butikkskiltet der det sto: "Lamme lår i skiver" Jeg har en kamerat som sitter i rullestol, han lurte litt på om det var hans lår de skulle kutte opp. Og hvem vil ha Tom sine lamme lår på grillen? Et lammelår er den øverste delen på beinet til barnet til sauen - og det er jo noe helt annet? For ikke å snakke om alle de tingene som står på hermetisk ananas...

Ananas bokser - det er best å dukke for ikke å få blåveis!

Ananas ringer - hallo hallo?

Ananas biter - au au, hopp unna!

Om man skriver eple kake isteden for eplekake, så blir jo ikke meningen en annen - men det er jo feil allikevel. Sommer ferie planer eller sommerferieplaner? Det er gjort masse undersøkelser om hvorfor det har blitt så mye slurv med særskriving, og det er skrevet drøssevis av oppgaver på høyskole og universitet om emnet, men hva hjelper det når folk ikke bryr seg?

Turkis eller tur kis? Det ene er en farge - det andre er Lars Monsen...

Mulig det er jeg som er gammeldags, og sær - men tenk over det neste gang du skriver en tekst, for som nevnt over, så få enkelte ting en helt annen betydning når sammensatte ord skrives hver for seg...

Særskrevet mat:

Gammel ost (da tenker jeg ost som har lagt alt for lenge, blitt grønn og nesten bekynt å bjeffe)Gammelost, neste samme forklaring, men det er i det minste ett produkt man kan kjøpe i butikken.

Raspe ball (en måte å krympe fotballer på?) Raspeball, noe rart de spiser på Vestlandet.

Rulle pølse (merkelig tidsfordriv?) Rullepølse, også kjent som pålegg.

Flere ekskremsler mottas med takk!

torsdag 18. juni 2009

Det är en regnig sommar vi har!



Idag er den første dagen i min kjempelange sommerferie fra skolen!



Og hva våkner jeg til? Øspøsregnvær... Men ettersom jeg ble tvunget med på Ikea i går, og fikk nye stuegardiner med på kjøpet som nevnt - så passet det kanskje bra? Så nå er de strøket (stryking er djevelens verk), men så fant jeg ut at jeg ikke har ringer nok til å henge dem opp... Så foreløpig henger de nystrøkne og fine over en spisestuestol.











Det er faktisk ganske deilig å sitte her å se ut på regnet!



Som dere ser på bildet, så mangler noe blomster i den nye blomstervasen fra i går. Men akkurat nå får lupiner være lupiner, og blomstervasen være tom! Ifølge YR, så skal regnet gi seg ut over dagen, så jeg får heller gå ut å plukke meg en stor bukett seinere.







"Nå kommer vinter'n,


og vi har ingen sommer hatt,


men hva skal vi med sommerhatt?


Nå kommer jo vinter'n"


Benny Andersson har skrevet dette, han er en underfundig gammel danske. Synes det er så treffende, og det markerer ganske godt mitt hjertebarn særskriving. Nå var det ikke særskriving jeg skulle skrive om, det bare ramlet helt naturlig inn av seg selv. Jeg synes Språkrådet skulle hatt mandat til å sette gjentatte særskrivere i fengsel, men mer om det en annen gang!


Sommerhatten på bildet har jeg heklet denne uka. Den er til lille Seline, den vakre dattra til kusina mi, Marlin. Seline er et halvt år gammel, og "tante" fant ut at hun absolutt trengte en sommerhatt i sterke farger. Det er flere håndarbeidsprosjekter på gang til det lille nurket, men det kan jeg ikke fortelle om her av to grunner. MammaMarlin vet ikke om det ennå, og jeg har tidligere lovet å ikke blogge for mye om min strikkeavhengighet...


onsdag 17. juni 2009


Det er skrevet og sagt mye småmorsomt om Ikea, så mine tanker er kanskje ikke helt nye, men etter å ha tilbragt en hel ettermiddag og kveld på Ikea med min mor, så lurer jeg på når barnemisshandling bytter navn til misshandling?
Alle som har vært på Ikea en lørdag har sett det før, foreldre som kjefter på treåringen fordi han er umulig. Men det er jo ikke rart han er umulig? Ikea er jo slemt mot barn!
Og jeg er jo pr. definisjon fortsatt min mors barn, selv om jeg snart fyller "tjue-femten"? Altså saken er, vi dro hjemmefra klokka 1600, og var hjemme igjen 2230, det i seg selv er jo barnemisshandling? Jeg skulle jo ikke ha noe der i det hele tatt egentlig (men dere vet jo hvordan det er), jeg skulle bare være med så hun skulle slippe å dra alene.
Og dere som kjenner min mor, dere vet at hun har svart belte i shopping. Ikke bare har hun svart belte i shopping på egne vegne, men hun fortelle jo alle hun jobber sammen med at hun skal på Ikea! Så da handler hun jo for dem også! Og det er ikke småtteri som trengs i barnehagen der hun jobber! Det tok over en time alene, å finne fram til det hun ikke skulle ha selv.
Og minn meg på å bestille en semitrailer neste gang vi skal på Ikea sammen, for det var så vidt det var plass til meg i bilen hjem! Jeg hørte en historie en gang, om ei som sendte svigermora hjem med toget, etter en handletur til Ikea. Ikke vet jeg om det sier mest om svigermora eller om handling - men jeg velger å tro det siste.
Og så kommer vi til det verste med Ikea... Jeg skulle som sagt ikke ha noe som helst, bare noen lys kanskje? Det er de dyreste lysene jeg har kjøpt i mitt liv! Men heldigvis fikk jeg med mye på kjøpet! Det er nemlig sånn at når man kjøper lys til 1900 kr på Ikea, så får man med:
sengetøy
ny stekepanne
nattbordslampe
to duker
blomstervase
brett til å ha på pynt på bordet
lyspærer
batterier
nye stuegardinger
poseklyper
to planter
På kjøpet!
Gratis!
Så alt i alt så var det ikke så dyre lys når jeg tenker meg om...?
Og alt dette er mamma sin skyld! Hadde det ikke vært for at hun tvang meg med på Ikea i dag, så hadde jeg ikke kjøpt så dyre stearinslys.

tirsdag 16. juni 2009

Ettersom jeg har fått tilbakemelding med ønske om flere dikt av Margaret Skjelbred, tar jeg meg lov til å legge ut flere (fortsatt uten forfatterens samtykke). Men kanskje min snikpublisering kan få flere til å lese diktene hun har skrevet? Dette er hentet fra boka "Bakkesøte Øyentrøst"

Fyrløkt
Jeg tenner løkta så du finner inn
te stranda og jeg ser du skjønner vinket.
Du legger kursen om på båten din,
da stråler løkta mi, med håp i blinket.
Jeg står og føller båtens vei mot land,
du nærmær deg og hilser lett med handa.
Det går en krusning over nattstilt vann
og bøljene slår lekent imot stranda.
Og løkta mi står tent og blinkær blidt
med kjente blink så du kan navigere,
kan finne veien til landet mitt
og ikke vildre rundt på havet mere.
Med alle mine lengslær står jeg her
og blinkær med ei fyrløkt te begjær.

Det endelige beviset på at gud ikke finnes?

Vitenskapelig(e)navn:
Simulium truncatum
Norsk(e) navn:
tuneflue
Hører til:
knott,mygg,tovinger
Habitat:
larvene klekkes i innsjøer
Utbredelse:
nordlige halvkule
Tuneflua (vitenskapelig navn Simulium truncatum) er en blodsugende knottart som klekkes i traktene ved Sølvstufoss i Ågårdselva, en sideelv til Glomma. Tuneflua finnes over hele landet, men har fått navnet «tuneflue» fordi den er mest utbredt i områder av Glommavassdraget som ligger i tidligere Tune kommune, i dag en del av Sarpsborg kommune.
Tuneflua har eksistert i området siden før den menneskelig bosetningen, men størrelsen på bestanden varierer sterkt fra år til år, dels på grunn av naturlige svingninger og dels på grunn av at vannstanden i Ågårdselva varierer. Tuneflua kan lokalt opptre i store mengder i en 2–3 ukers periode rundt Sankthans. Den finnes først og fremst i Sarpsborg, men voksne tunefluer kan fly 10–15 km så den opptrer også i nabokommunene.










Er dette det endelige beviset på at gud ikke finnes? Om det skulle finnes en gud (noe jeg er sikker på at det ikke gjør) så må han ha vært full av faan den dagen han fant opp tuneflua, ihvertfall var han garantert full. Mulig han den dagen hadde trylla litt på bakrommet, og gjort vann til vin uten at han visste om det? Og hva om denne dagen var veldig varm - og han veldig tørst? Da kan jeg, med litt fantasi, forestille meg at han kunne finne opp en så djevelsk skapning som tuneflue...




Teksten over er sakset fra Wikipedia. Hva med en liten endring i teksten?

La oss bytte navn på denne forferdelige skapningen! Den burde ihvertfall fått ett etternavn? Hva med Tuneflua von Helvete?


mandag 15. juni 2009

Sigurd Dragedreper


Her er min vakre, rett så uoppdragne og selskapssyke cavalier king charles vov! Han er født 21. mai 2007, og kommer fra Sarsos kennel på Gressvik. I vinter har han blitt rabies-vaksinert, så i sommer kan han før første gang dra på ferie til Danmark!
Man opplever mye rart når man har hund, som hundeiere ikke aner noe om. Man får blant annet en litt sær "hunde-humor" etterhvert... Som da Aleksander, min eldste sønn, var ute og gikk tur med bikkja for litt siden. Han møtte en Cocker, og den kunne ikke se - men det gikk fint allikevel, for den hadde med seg de to blindemenneskene sine!

Hvorfor er jeg her?



På fredag, 12.06, skulle jeg ut å lufte bikkja, Sigurd - og fant ut at det ikke var så dumt å stikke innom hos Mimsemumsan... Det som skulle bli et kort kaffebesøk dro i langdrag, og før man visste ordet av det så var Mimsemumsa blitt til rødvinslumsa og jeg var blitt bitt av blogg-basillen. Det var et godt stykke ned i Alisè'en at Gry Helen hadde blitt til Snill og Pen, og hadde store vyer om hva det skulle blogges om! Etter å ha hatt det festlig på Mimsemumsas "bestemors ruter" sin bekostning, og lovet bort et lynkurs i hekling ble det ikke minst bestemt at min blogg ikke skulle inneholde håndarbeid! Men vi får se....

Som seg hør og bør; ble selvfølgelig seriøse temaer (som man helst skal la ligge til man ikke er under påvirkning av Yellow Tail) debatert. Så jeg (tror) jeg lovet Mumseslumsa å legge ut et dikt her - selvfølgelig uten forfatterens tillatelse, håper Margaret Skjelbred tilgir meg. Det er bare sååå vakkert.

Første gang

I en skau jeg kjente godt da jeg var jente

står ei bjerk og holder gamle minner gjømt.

Jeg har ofte gått og tenkt på det som hendte

under bjerka, for det har jeg aldri glømt.

Det var sånn en kveld som får en te å lengte

etter kjærtegn. Under bjerkas tette slør

tok jeg handa di forsiktig mens jeg tenkte

at: -Nå ska jeg jammen kyss'n, hvis jeg tør.

Blåe natta sto så trygg og mørk rundt trærna

som ei hand som lissom verna oss mot alt

og du var så go å ta på under klærna

at jeg nesten ikke kjente det var kaldt.

Bjerka har blitt mye større nå med tia,

- jeg har vært der noen ganger etterpå -

men i barken på den eine hvite sia

lyser enda, i et hjerte: M + Å.

Det ska stå der som et gammalt, halvglømt minne

om oss to som nå har hvert vårt hus og hjem,

men veit at i et hjørne innerst inne

i den andres hjerte står'e: Å + M.

Det flotte med Margaret Skjelbred sine dikt, er at de ikke må tolkes ihjel - og at hun skriver på Sandedialekt. Og den kan like godt leses høyt på Fredrikstaddialekt!

Endelig et sted der jeg kan dele mine tanker om livets underfundigheter med andre! Hvor interessant det blir gjenstår å se, men det foregår mye rart inne i mitt blonde hode....