søndag 22. april 2012

Å skrive en tale

Å skrive en tale er ikke så vanskelig, og det å holde en tale er heller ikke så vanskelig. 
Det består i å ha øvd så lenge på det du har skrevet; 
at det ikke høres ut som om du leser... 
Jeg mener at den beste festtalen, er den som høres ut som om den er tatt på sparket, 
og som er godt gjennomtenkt og godt formulert. 
Når man holder en tale skal man helst ikke stå med manuskriptet i hendene, 
man skal ikke stotre og stamme, se på de det snakkes om, 
og legge inn pauser der publikum ler, 
eller trenger noen sekunder til ettertanke. 




Jeg skal skrive tale til konfirmasjon.
 Det burde ikke være så vanskelig fordi konfirmanten 
har gitt meg nok stoff til tale opp gjennom årene.
 For ikke å si nok stoff til en hel roman!
 Og der er jo problemet. 
Skal jeg lage en klassisk festtale, 
med alle de svulstige klisjeene som er vanlig i konfirmasjonstaler 
- eller skal jeg lage en litt artig tale der jeg forteller om alt det 
rare og morsomme Henrik har sagt og gjort i løpet av livet?

Planen var å gå for det siste alternativet.
 Men da oppstår det ett nytt problem, han har jo sagt og gjort så
 mye morsomt og merkelig, 
at jeg får problemer med å velge ut hva jeg skal ta med. 
Jeg kan jo ikke godt stå å skravle i to timer. 
En god festtale bør ikke være på mer en fem minutter, når den tiden har gått;
 har tilhørerne mistet konsentrasjonen.


Så hva skal jeg ha med i talen? 
Bør jo ha med hvordan han snakket da han var helt liten. 
"Gå tigen meg? nehei ikke lene vel?" 
Det var ombord i Smirnoffen, da han var 1,5 år. 
"Få bus meg? Ja mmmm Nill" 


Fortelle om brudebildene til mamma og pappa?
 "Jeg ser atter det er deg mormor, men hvem er den mannen med srarte håret?" 
Pappa svarte at det var han, og Henrik sto hardnakket på at det ikke var bestefar, 
for bestefar hadde ikke "srart hår" og ikke hår på toppen. 
Og kanskje fortelle storfekjøtt historien? 
Da han leste på ei hamburgerpakke at de var laget av storfekjøtt, 
og han dermed var glad at jeg og mormor ikke var feer sånn som Tingeling?


Bør vel også snakke litt om flyttinga til Jæren,
 og hvordan det var å begynne på ny skole i Stavanger?
 At han selv valgte å begynne på Steinerskolen, 
og dermed reise 35 minutter med tog hver morgen,
 isteden for å begynne på skolen på Nærbø? 
At han gikk av toget på feil stasjon, 
og måtte ringe meg så jeg måtte forklare veien 
ved hjelp av kart på Gulesider.
 Ingen av oss var jo kjent i Stavanger. 
Godt at han hadde mye strøm på mobilen...


Må nok også fortelle litt om det spesielle forholdet Henrik og bestefar hadde.
 Om vedhugging på hytta, og hvordan bestefar sa at han bare kunne
 følge et spor at Henrikrot om han lurte på hvor poden var?
 Bestefar som han mista alt for tidlig. 


Snakke litt om oldefar, oldefar som var med oss på tur overalt.
 Han som var med oss til ferie til Lillehammer, 
og Henrik forklarte at det var ikke en veldig
 rik mann som hadde bodd på Maihaugen - 
men at husene der var tatt fra hverandre ett sted 
og satt sammen igjen på Maihaugen,
 "akkurat som lego vettu oldefar" 
Eller hva med da oldefar var med oss til Naturhistorisk museeum,
 og han og Henrik stakk hodet inn i gapet på en tyrannosaurus?
 Og de sto å så på steinarter, og oldefar forklarte at den ene steinarten de så,
 var sånn Søsterøyene var laget av - rombeporfyrkonglomerat.
 "Hva sa du oldefar? Rompekomfyrkamerat?"


Fortelle om den fornuftige og reflekterte siden av Henrik? 
At han er samfunnsengasjert og konfirmatlederens yndling?
 Eller om den litt late Henrik som sjelden gjør alle leksene slik han skal?
 Henrik som akkurat som de fleste andre fjortisser ikke rydder rommet sitt, 
helt vil sove hele dagen, og som flørter i vei med nye jenter anhver uke?
 Henrik som vil gå helse- og sosialfag for så å utdanne seg til vernepleier? 
Kan hende at han egentlig innerst inne vil gå
 helse- og sosial fordi det er overvekt av jenter på den linja? 




fredag 20. april 2012

Livet på Jæren

Nå har jeg bodd her på Jæren i snart ett år! 
Det føles på mange måter som mye lenger - for det er akkurat som om det er nå jeg har blitt voksen! 
Jeg gjør voksne ting hele tiden. 
Vasker hus, planter ute i blomsterbed, melder meg inn i fagforening,
 legger meg før kl 12 (!) og står opp før kl 0800 stort sett hver dag.
 Betyr ikke det at jeg har blitt voksen?



Jeg har nesten slutta med å sitte oppe om natta og drikke rødvin, 
jeg bruker ikke siste rest av lønninga på klær en uke før neste lønning kommer.
 Og jeg har bestilt vaskehjelp, fordi at jeg har blitt så voksen at jeg ikke gidder å vaske selv.

Ærlig har jeg også blitt - jeg tar ikke lenger en "hvit en" for å slippe å forklare ting.
 Det funker jo ikke i det lange løp har jeg lært. Eller det vil si, Jan har lært meg det. 
Og det er jo helt sant som han sier, stiller du et spørsmål så må du tåle å høre svaret.
 Spør jeg om han synes jeg er fin på håret, og han ikke synes det - 
så må jeg takle det fint, for det var jo jeg som spurte...
 I min verden fram til jeg møtte han, så var det sånn at man tok heller en liten hvit løgn, 
så slapp man å forklare.
 Men han har helt rett i at det er enklere i det lange løp å være dønn ærlig. 
Og jeg har jo såpass teflonhjerne at jeg ikke kan juge -
 for skal man juge så må man huske hva man har sagt. 

Men tilbake til mitt liv som jærbu. 
Det har ikke vært vinter, eller det vil si, det har vært jærsk vinter. 
Fint lite snø, mye blåsing og få kuldegrader. 
Våren har smått om sent kommet, det kjenner man på drittlukta, 
og jeg begynner å glede meg til sommer og sol. 
Det er lite sommer på Jæren i forhold til hva jeg er vant til.
 Du kan pent si at det er ett jevnere klima her.
 Det er ikke spess kaldt om vinteren og heller ikke spess varmt om sommeren. 
Badetemp på over 15 grader kan du bare drømme om, og det regner vannrett. 
Men utover dette så er Jæren supert.


Jærsk vinter