lørdag 26. juli 2014

Le Tour de Hå


Alle store sykkelløp med fransk navn, starter i utlandet. 
Derfor starter Tour de Hå i Egersund.
Syv ivrige syklister, i ymse fysisk form startet med friskt mot 
fra Egersund togstasjon i dagtidlig kl 1015.

Christine og jeg, som kjenner vår egen fysiske begrensing, 
skulle være følgebilpersonale, 
så vi skulle følge etter i bil, 
slik følgebilpersonale gjør...


Vi var tungt lastet med diverse utstyr, der i blant en del uspesifisert drikke. 
Det var beregnet ganske mange stopp underveis til Nærbø,
 alle vet jo at sporty'e syklister trenger påfyll av væske.


Ettersom det var ganske stort spenn både i alder og fysikk, 
og noen hadde måttet bryte i Tour de Hå i fjor, ble lista lagt noe høyt tidlig i løpet.
 Henrik satte avsted i gul trøye, og fungerte som "hare". 
Dette trigget ett par av de litt eldre deltakerne til det ytterste.



Syklistene svettet, pustet og peste - vi i følgebilen, 
som måtte slite både med aircondition og latteranfall, følte med dem så godt vi kunne, 
fylte på med diverse drikke og frukt, og oppmuntrende tilrop etter beste evne. 
Sverre var selvfølgelig også med som følgebilpersonale, og han var også rett så ivrig med heiaropene.
 En av syklistene lurte på om jeg hadde vurdert valpekurs, men som jeg sa, 
det funka ikke på Henrik så hvorfor bry seg med sånt på bikkja?


Da følgebilen ankom Ogna, for å vente på de på sykkel, så plasket det ned. 
Men ettersom Yr.no meldte at det var sol fra klar himmel og 0 mm nedbør på dette stedet,
 ble følgebilpersonalet enige om at det nok bare dreide seg om ekstremt høy luftfuktighet. 
De på sykkel brukte den høye luftfuktigheten til å ta seg ett dypp i havet. 
Sola kom tilbake, og turen fortsatte mot Vigrest'


På vei opp en bratt bakke måtte vi over ei ferist, 
bare for å oppmuntre ett par av syklistene som sleit i denne svære bakken; kjørte vi fort over ferista, rygget tilbake og kjørte over den en gang til - hvorpå det ble ropt ut av bilvinduet
:"Ting kommer ikke helt av seg selv!" 
Om latteren gjorde dem enda mer slitne, eller om den hjalp på motivasjonen vites ikke. 
Så da vi kom til neste ferist, gjentok vi prosedyren, 
om ikke annet så ihvertfall for at syklistene skulle få noe å lure på!


Framme på Vigrest' ble det mat, og proviantering - 
det var noen som ikke var helt sikre på om den uspesifiserte drikken ville vare hele kvelden... 
Sykkelturen sluttet med bading på Nærland, før siste etappe til Nærbø ble avsluttet, 
og Touren var over for i år. 
Framme i Nærbøgata ble det klart at noen hadde tatt seg litt mye ut, 
og måtte rett i seng etter dusj og mat. 
De andre som hadde vært så tøffe tidlig på dagen, 
og vært bestemte på at arrangementet skulle avsluttes med ei real fest, var også ganske utslåtte... 
Så det ser ut til at dette blir ett tøffere og tøffere løp for hvert år, 
og at vi til neste år muligens må legge inn en overnatting på Ogna camping :)