lørdag 29. september 2012

Tvers over landet, og ett stykke ned i Sverige....

Fredags morgen bar det avsted fra Nærbø i åttetiden, 
Grete og Henriette skulle plukkes opp på Undheim halv ni. 
Vi skulle på langtur. 
Sola skinte fra klar himmel, 
og vi var egentlig enige om at det var litt dumt å reise fra Jæren i ett slikt vær. 
Men turen var planlagt i 4 mnd, så nå var det ingen vei tilbake. 

Vi skulle på tur til Ullared - shoppingheaven - og de aller fleste mannfolks store skrekk... 

Første stopp var på Ben sin stasjon, nå mere 7/11, 
det er jo der de har den beste kaffelatte'n.
 Dette ble en gjenganger i løpet av turen, 
vi passerer jo noen sånne stasjoner på vei mellom Jæren og Fredrikstad. 
Fredrikstad var målet den første dagen, vi skulle ha pitstop hos mamma. 
Etter å ha kjørt langt og lengre enn langt, var vi endelig framme på Rolvsøy. 
Vi fikk mat, og de som ville ha fikk Fredrikstadpils. 
Linda kom på besøk, og det ble en rett så artig kveld.

Lørdag morgen bar det videre mot shoppingheaven. 
Grete og Henriette i min bil, og mamma og jeg i hennes bil. 
Jentene fra Jæren var rett så imponert over E6 ned i gjennom Sverige,
 ihvertfall Henriette - hun er jo ikke bortskjemt med rette 4-felts veier... 
Tvers igjennom Gøteborg, og derfra straka vegen mot Ullared! 
Vel framme viste det seg at butikken stengte klokka fem, så vi fikk det travelt med å handle. 
Da hadde vi jo bare to timer på oss! 
Bevæpnet med to store handlevogner satte vi igang. 
Mamma og jeg har jo vært der før, og visste sånn noenlunde hva vi skulle ha, 
værre var det med Jærbuene. 
De virra litt rundt, omtrent som kviger under vårslippet,
 men de fikk da fyllt handlevogna ganske godt.
 Etter å ha sjekket inn på campingplassen var det tid for framvisning av dagens kupp.
 Det var ikke måte på hvor mye fint vi hadde fått tak i på de to korte timene på GK's butikk. 

Etter pizza og skravling hadde klokka blitt ni på kvelden, 
og vi var så slitne etter dagens racershopping at det var like greit å legge seg. 
Vi måtte jo være oppe og klare til søndagens shopping som skulle starte klokka åtte! 

Søndag opprant med strålende vær, 
og vi var klare med ladde visakort når butikken åpnet klokka åtte. 
Fram til elleve skulle det shoppes i vilden sky. 
Deretter skulle turen gå videre til Nordby kjøpesenter for å bruke litt mer penger,
 før Grete og Henriette skulle avleveres på Rygge flyplass kl fem. 

Mandag morgen klokka seks satte jeg nesa hjemover, etter ei slitsom men kjempeartig helg!

(Dette skulle strengt tatt vært publisert i juni, men i mangel på bilder som ikke har kommet blir det nå :-)

søndag 27. mai 2012

Dra du inn i granskauen og nyt den store freden!


En nattarbeiders bekjennelser.


 I dag har jeg vært så heldig at jeg har sovet i ca 3 timer. 
Det har vært sommer på Jæren i ca ei uke, sol fra skyfrihimmel, og så godt som vindstille. 
Man er ikke bortskjemt med sånt på denne kanten av landet. 
Alle nyter varmen og fridagene, 
og alle naboene har benyttet anledningen til å oppgradere
 sine strømgående støyende utendørsleker.
 På den ende siden har vi en nabo som ommøblerer hagen sin, ved hjelp av traktor,
 og på den andre siden har vi en nabo som bygger terrasse.
 De andre naboene klipper gress, og leker med høytrykkspylerne sine. 
Dette lager ganske mye lyd, 
og hadde helt sikkert ikke blitt gjort om vi hadde hatt vanlig "jærvær". 

Ikke slik å forstå at jeg klager på været, 
jeg skulle bare ønsket meg litt regn mellom 0800 og 1500
 - når jeg sover.

I dag kom jeg hjem fra nattevakt litt over kl 0800. 
Pusset tenner, og hoppet i seng
 - i håp om litt kvalitetssøvn før "fikse hus&hage" lydene satte i gang. 

Vi bor ikke så langt fra Nærbø kirke,
 så da klokkene satte i gang å ringe ca tusen ganger våknet jeg selvfølgelig. 
Men den lyden er der hver søndag, så den kan jeg til nød leve med. 
Det jeg ikke hadde tenkt på er at kirkeklokkene også fungerer som startsignal
 for alle menn (og noen damer) som vil ta et skippertak i hus og hage.

 Jeg hadde så vidt få blund på øynene igjen før jeg våkne av et hvin
 fra noe som hørtes ut som ei sint sirkelsag. 
Deretter lyden av noe som hørtes ut som stikkakasting med tunge trematerialer, 
etterfulgt av hissig hamring. 
Naboen bygger ny terrasse, og det blir så fint og flott...

 Deretter gikk det slag i slag, med traktorlyder fra nabohagen, 
med tilhørende høy roping til traktorsjåføren om hvor han skulle grave
 - og ikke minst hvor han ikke skulle grave. 

Korte hektiske sommerdager skal utnyttes til det fulle, 
og nattarbeidende helsepersonell får heller sove skikkelig til vinteren igjen. 
At kvaliteten på jobben vi utfører på nattestid kan bli noe forringet
 av søvnmangel får heller stå sin prøve. 
Forhåpentligvis blir det ikke så varmt til natta,
 slik at de som bor der jeg jobber sover godt...

søndag 22. april 2012

Å skrive en tale

Å skrive en tale er ikke så vanskelig, og det å holde en tale er heller ikke så vanskelig. 
Det består i å ha øvd så lenge på det du har skrevet; 
at det ikke høres ut som om du leser... 
Jeg mener at den beste festtalen, er den som høres ut som om den er tatt på sparket, 
og som er godt gjennomtenkt og godt formulert. 
Når man holder en tale skal man helst ikke stå med manuskriptet i hendene, 
man skal ikke stotre og stamme, se på de det snakkes om, 
og legge inn pauser der publikum ler, 
eller trenger noen sekunder til ettertanke. 




Jeg skal skrive tale til konfirmasjon.
 Det burde ikke være så vanskelig fordi konfirmanten 
har gitt meg nok stoff til tale opp gjennom årene.
 For ikke å si nok stoff til en hel roman!
 Og der er jo problemet. 
Skal jeg lage en klassisk festtale, 
med alle de svulstige klisjeene som er vanlig i konfirmasjonstaler 
- eller skal jeg lage en litt artig tale der jeg forteller om alt det 
rare og morsomme Henrik har sagt og gjort i løpet av livet?

Planen var å gå for det siste alternativet.
 Men da oppstår det ett nytt problem, han har jo sagt og gjort så
 mye morsomt og merkelig, 
at jeg får problemer med å velge ut hva jeg skal ta med. 
Jeg kan jo ikke godt stå å skravle i to timer. 
En god festtale bør ikke være på mer en fem minutter, når den tiden har gått;
 har tilhørerne mistet konsentrasjonen.


Så hva skal jeg ha med i talen? 
Bør jo ha med hvordan han snakket da han var helt liten. 
"Gå tigen meg? nehei ikke lene vel?" 
Det var ombord i Smirnoffen, da han var 1,5 år. 
"Få bus meg? Ja mmmm Nill" 


Fortelle om brudebildene til mamma og pappa?
 "Jeg ser atter det er deg mormor, men hvem er den mannen med srarte håret?" 
Pappa svarte at det var han, og Henrik sto hardnakket på at det ikke var bestefar, 
for bestefar hadde ikke "srart hår" og ikke hår på toppen. 
Og kanskje fortelle storfekjøtt historien? 
Da han leste på ei hamburgerpakke at de var laget av storfekjøtt, 
og han dermed var glad at jeg og mormor ikke var feer sånn som Tingeling?


Bør vel også snakke litt om flyttinga til Jæren,
 og hvordan det var å begynne på ny skole i Stavanger?
 At han selv valgte å begynne på Steinerskolen, 
og dermed reise 35 minutter med tog hver morgen,
 isteden for å begynne på skolen på Nærbø? 
At han gikk av toget på feil stasjon, 
og måtte ringe meg så jeg måtte forklare veien 
ved hjelp av kart på Gulesider.
 Ingen av oss var jo kjent i Stavanger. 
Godt at han hadde mye strøm på mobilen...


Må nok også fortelle litt om det spesielle forholdet Henrik og bestefar hadde.
 Om vedhugging på hytta, og hvordan bestefar sa at han bare kunne
 følge et spor at Henrikrot om han lurte på hvor poden var?
 Bestefar som han mista alt for tidlig. 


Snakke litt om oldefar, oldefar som var med oss på tur overalt.
 Han som var med oss til ferie til Lillehammer, 
og Henrik forklarte at det var ikke en veldig
 rik mann som hadde bodd på Maihaugen - 
men at husene der var tatt fra hverandre ett sted 
og satt sammen igjen på Maihaugen,
 "akkurat som lego vettu oldefar" 
Eller hva med da oldefar var med oss til Naturhistorisk museeum,
 og han og Henrik stakk hodet inn i gapet på en tyrannosaurus?
 Og de sto å så på steinarter, og oldefar forklarte at den ene steinarten de så,
 var sånn Søsterøyene var laget av - rombeporfyrkonglomerat.
 "Hva sa du oldefar? Rompekomfyrkamerat?"


Fortelle om den fornuftige og reflekterte siden av Henrik? 
At han er samfunnsengasjert og konfirmatlederens yndling?
 Eller om den litt late Henrik som sjelden gjør alle leksene slik han skal?
 Henrik som akkurat som de fleste andre fjortisser ikke rydder rommet sitt, 
helt vil sove hele dagen, og som flørter i vei med nye jenter anhver uke?
 Henrik som vil gå helse- og sosialfag for så å utdanne seg til vernepleier? 
Kan hende at han egentlig innerst inne vil gå
 helse- og sosial fordi det er overvekt av jenter på den linja? 




fredag 20. april 2012

Livet på Jæren

Nå har jeg bodd her på Jæren i snart ett år! 
Det føles på mange måter som mye lenger - for det er akkurat som om det er nå jeg har blitt voksen! 
Jeg gjør voksne ting hele tiden. 
Vasker hus, planter ute i blomsterbed, melder meg inn i fagforening,
 legger meg før kl 12 (!) og står opp før kl 0800 stort sett hver dag.
 Betyr ikke det at jeg har blitt voksen?



Jeg har nesten slutta med å sitte oppe om natta og drikke rødvin, 
jeg bruker ikke siste rest av lønninga på klær en uke før neste lønning kommer.
 Og jeg har bestilt vaskehjelp, fordi at jeg har blitt så voksen at jeg ikke gidder å vaske selv.

Ærlig har jeg også blitt - jeg tar ikke lenger en "hvit en" for å slippe å forklare ting.
 Det funker jo ikke i det lange løp har jeg lært. Eller det vil si, Jan har lært meg det. 
Og det er jo helt sant som han sier, stiller du et spørsmål så må du tåle å høre svaret.
 Spør jeg om han synes jeg er fin på håret, og han ikke synes det - 
så må jeg takle det fint, for det var jo jeg som spurte...
 I min verden fram til jeg møtte han, så var det sånn at man tok heller en liten hvit løgn, 
så slapp man å forklare.
 Men han har helt rett i at det er enklere i det lange løp å være dønn ærlig. 
Og jeg har jo såpass teflonhjerne at jeg ikke kan juge -
 for skal man juge så må man huske hva man har sagt. 

Men tilbake til mitt liv som jærbu. 
Det har ikke vært vinter, eller det vil si, det har vært jærsk vinter. 
Fint lite snø, mye blåsing og få kuldegrader. 
Våren har smått om sent kommet, det kjenner man på drittlukta, 
og jeg begynner å glede meg til sommer og sol. 
Det er lite sommer på Jæren i forhold til hva jeg er vant til.
 Du kan pent si at det er ett jevnere klima her.
 Det er ikke spess kaldt om vinteren og heller ikke spess varmt om sommeren. 
Badetemp på over 15 grader kan du bare drømme om, og det regner vannrett. 
Men utover dette så er Jæren supert.


Jærsk vinter

lørdag 10. mars 2012

Sian

Ifølge grunnloven er Norge ett kristent land, med en statskirke.
Her blir alle automatisk medlem ved fødselen,
såframt en av foreldrene er medlem.
Dette gjør at nordmenn flest er medlemmer av statsreligionen.

De aller fleste jeg kjenner er ikke-troende.
De feirer jul, påske, barnedåp, har konfirmasjon og kirkebrullup.
Ikke fordi de er kristne, men fordi vi har en tradisjon for dette her i landet.
Dette tilhører den norske kulturen,
og folk flest tenker ikke over at det er sånn.
Når enkelte velger å droppe dåp, har borgerlig konfirmasjon
eller lar vær å gifte seg i kirken, så har de tatt et bevist valg.
Ett valg som viser at de baserer sine liv på andre ting en religion.
De er fortsatt bærere av norske tradisjoner og norsk kultur,
men de er ikke kristne.

De fleste som tar disse valgene tufter livet sitt på
grunnleggende menneskelige verdier.
Verdier som speiler etikk og moral basert på norsk kultur,
men de aller fleste av disse verdiene gjelder
uansett hvilken kultur eller religion man tilhører.
Hverken hinduer, buddister, muslimer, kristne eller ateister
lærer barna sine at det er fint å lyve eller stjele.

Slik jeg har forstått organisasjonen Sian,
så mener de at alle muslimer er en trussel.
At alt muslimer gjør er tuftet på koranen,
og at alle som har islam som religion vil innføre sharialover.
Det finnes fundamentalister innen alle religioner og kulturer,
også i vårt eget land.

Islamsk kultur inneholder elementer som ikke alltid
samsvarer med vår norske kultur.
Alle mennesker fra midtøsten er ikke like, så samme måte
som alle nordmenn ikke er like.
Og Sians måte å stigmatisere alle muslimer,
viser ett snevert menneskesyn.
Ja, det finnes muslimske fundamentalister
som utfører terrorhandlinger,
og ja, det finnes også kristne som utfører terrorhandlinger.

Etter å ha lest hva Sian skriver på sine hjemmesider,
vil jeg hevde at de fremmer et negativt menneskesyn.
Det er naivt og historisk ukorrekt å stemple
islam som en politisk ideologi.

mandag 13. februar 2012

Pappa

Pappa døde i dagmorges kl 0820, og jeg rakk ikke fram tidsnok til å være der. Han hadde vært innlagt på sykehus i 2 uker, og seinest på torsdag sa de til meg at han var stabil. Men i dag tidlig ringte de og sa at jeg burde komme ned med en gang. Pappa hadde oppgitt meg som nærmeste pårørende, men glemt å si at jeg bor på Jæren... Han fikk for noen år siden diagnosen hemakromatose, det er en blodsykdom som gjør at alle indre organer jobber konstant på høygir. De siste årene har han hatt ett relativt høyt alkoholforbruk, og dette kombinert med hemakromatose har ført til leversvikt, nyresvikt, magesår, betennelse i spiserøret osv osv. Kroppen på 60 år ville ikke mer - men jeg ville mer! Jeg ville ha pappa'n min i mange år til! Jeg elska pappa'n min! Pappa'n min som valgte meg - selvom han ikke måtte!

Pappa kom inn i livet mitt da jeg var åtte mnd gammel. Da var mamma 18 år og alene med meg, vi bodde hos mormor og morfar. Etterhvert flytta jeg, mamma og pappa sammen, og da jeg var ni år giftet de seg. Det var en så fin dag! Jeg hadde rød kjole med hvite blonder på, den hadde mamma sydd til meg.



Jeg har så mange fine barndomsminner knyttet til pappa. Pappa bygde båt; 'Smirnoff het den, fin snekke, der vi tilbrakte hver helg fra påske til oktober hvert år. Og tre uker sommerferie hvert år - jeg hadde aldri vært på noen annen ferie enn båtferie før jeg ble voksen og flyttet hjemmefra. Mamma var ikke båtvant, men lærte fort å bli en god matros. Etterhvert ble jeg også matros ombord. På vinterstid kunne jeg og pappa ligge på gulvet med store sjøkart lagt ut, der lærte pappa meg å stikke ut en kurs, og regne ut hvor lang tid vi ville bruke fra sted til sted. Det finnes knapt ei uthavn mellom Gøteborg og Lindesnes som vi ikke har vært innom.

Da jeg vokste opp på 70-tallet gikk de fleste barn på søndagsskole,
og der lærte man en sang:

"Min båt er så liten, og havet så stort, men Jesus har grepet min hånd.
Når han styrer båten så går det så bra, på veien til himmelens land"

Men da protesterte jeg høylydt! Det er pappa som styrer båten, ikke Jesus!

Dette skulle handle om pappa, men jeg skriver om meg selv. Det er fordi det er vanskelig å skille, pappa har alltid hatt en aktiv rolle i livet mitt. Da jeg var åtte år begynte jeg i speideren, 1. Lisleby speidergruppe. Da fikk pappa en viktig rolle, som "overbuljongterningvaktmesterassistent". Pappa hadde varebil, så han hadde plass til masse utstyr når vi skulle på tur. Pappa reparerte kanoer som var lekk, bytta vinduer på Kjeldshus, speiderhytta vår, og og var alltid der når noe skulle fikses. Jeg ble etterhvert ganske god i orientering, det var nok navigering på stuegulvet og pappas historier fra befalskolen som ga meg en hjelpende hånd. Genetisk kommer jeg fra en familie med dårlig retningssans, og mamma var alltid litt missunnelig på at pappa og jeg kunne "kjenne oss igjen på steder vi ikke hadde vært før" som hun sa det. Vi kunne lese kart, det kunne ikke hun...

Jeg skrev at pappa valgte meg. Den gangen mamma og pappa giftet seg, ville pappa adoptere meg. Og i alle adopsjonssaker har biologiske foreldre rett til å uttale seg. Mitt biologiske opphav sa nei. Han som aldri hadde vært der, og som jeg heller ikke hadde savnet, fordi jeg hadde en pappa. Så da jeg ble myndig, og hadde rett til å bestemme selv, så spurte jeg pappa om vi skulle sende inne inn en adopsjonsøknad. Han gråt av glede, og sa: "Ja jenta mi, om du vil; så gjør vi det"