fredag 10. oktober 2014

Medisinering av husdyr....?!?!

Alle med hund, og eller katt, vet det kan være litt trøbbel forbundet med det å gi medisiner i pilleform til hund, og spesielt katt. Bikkja her i huset er ikke av de verste heldigvis, men har jo hatt diverse kjæledyr opp gjennom årene som det har vært omtrent umulig å gi tabletter til. Vi hadde en katt hjemme, som det var helt håpløst å gi p-piller til - hun klarte helt fint å grave den ut av en klump med leverpostei, eller pakke ut pilla selv om den var godt kamuflert i en stor skive brunost...




I dag hørte jeg en ganske artig beskrivelse av dette på radio, 
så jeg gjengir denne fritt etter hukommelsen her:


Medisinering av katt:

Løft opp katten, hold den godt på din vestre arm, omtrent så du ville holdt en liten baby. 
Hold pillen i venstre hånd, trykk forsiktig på hver side av kattens kjever med tommel og pekefinger på høyre hånd. 
Slipp pillen inn i kattens munn, og la den svelge.

Hent pillen opp fra gulvet, og hent katten som har gjemt seg bak sofaen. 
Hold katten i vestre armkrok, og gjenta prosessen.

Hent katten fra soverrommet, og kast den klissete pillen. 
Finn fram en ny pille, hold katten i venstre armkrok, mens du samtidig holder ett fast grep om bakpotene med venstre hånd.
Bend opp kattens munn, stapp pillen så langt bak du greier, hold rundt kattens snute mens du teller til ti.

Hent pillen fram fra under stuebordet, og hent katten ned fra gardinstanga, rop på den ektefelle, 
Sett deg på gulvet, klem katten fast mellom knærne, hold fast for- og bakpoter, ignorer kattens fresing. 
Få så din ektefelle til å holde kattens hode i ett fast grep, mens du presser en linjal inn i munnen på katten. 
Slipp pillen ned i svelget via linjalen.

Skriv ett notat til deg selv om å kjøpe ny linjal og nye stuegardiner, fei opp knuste blomsterpotter og planterester fra gulvet foran vinduskarmen. 
Hent ned katten fra garderobeskapet i gangen, 
og finn fram ei ny pille.
Pakk katten inn i ett stort håndkle,
 og få ektefellen din til å ligge oppe på katten, slik at bare hodet er synlig. 
Putt pillen i ett sugerør, tving opp munnen på katten og blås pillen ned i halsen på dyret. 

Les pakningsvedlegget på medisinen til katten, og forsikre deg om at medisinene ikke er skadelige for mennesker. 
Åpne en øl, for å fjerne den vonde smaken fra din egen munn. 
Finn fram plaster til din ektefelle, og fjern blod fra tapeten med kaldt vann og såpe. 

Finn fram katten fra naboens vedskjul, hent en ny pille, og hent deg gjerne en ny kald øl. 
Putt katten inn i ett skap, og fest åpningen slik at den bare kan stikke ut hodet. 
Tving munnen opp med ei teskje, fest en gummistrikk mellom tommel og pekefinger for å lage en sprettert, skyt deretter pillen ned i gapet på katten. 

Be din ektefelle hente ett skrujern, og heng skapdøra tilbake på hengslene. 
Hent ei flaske whiskey, ta en god dram mens du tenker deg om. 
Sjekk datoen for når du fikk stivkrampesprøyte, og hell litt whiskey 
på en klut for å desinfisere såret på kinnet. 
Ta en ny dram, kast den ødelagte t-skjorta, og hent en ny på soverrommet. 

Ring brannvesenet for å få henta den forbanna katten ned fra det store treet i naboens hage, si unnskyld til naboen som har kræsjet inn i gjerdet da han prøvde å unngå å kjøre på katta, beklag at han ikke klarte å treffe dyret. 
Finn deretter fram den siste pilla. 

Bind katten fast på ryggen på spisebordet, med en kraftig hyssing, 
Hent arbeidshansker fra boden, press pilla ned i svelget på katten etterfulgt av ett stort stykke kyllingfilet. 

Drikk opp resten av whiskeyen, få din ektefelle til å kjøre deg til legevakten, der sårene på hender
 og i ansikt kan bli sydd. og be samtidig legen fjerne den siste pilla fra ditt vestre øye. 
På vei hjem, ring en møbleforretning og bestill nytt spisebord. Ta kontakt med dyrebeskyttelsen,
 og be dem komme å hente kattehelvetet, og kjør innom dyrebutikken, kjøp en hamster. 



Medisinering av hund:

Pakk pillen inn i ei skive bacon, kjøttpålegg eller annet hunden liker.

Gi pakken til hunden.

fredag 5. september 2014

Smetteskjerf



Etter flere forespørsler om oppskrift til smetteskjerfene jeg lager,
fant jeg ut at jeg måtte lage ett blogginnlegg om dette. 
Jeg har jo ikke oppskrift, har bare strikket etter ett smetteskjerf farmor strikket
 til Aleksander da han var baby. 
Så nå har jeg sett hvordan håndarbeidsbloggere går fram, og har tatt bilder av prosessen!
 Bildene ble rett så uskarpe, men det får bare være :)

Jeg legger opp 3 masker, og øker en maske i hver siden, til jeg har 32 masker på pinnen.


Så strikker jeg 4 omganger uten å øke,
deretter strikkes to og to masker sammen, slik at det gjenstår 16 masker. 
Disse 16 strikker jeg vrangbord i 16 omganger.


Legger ut igjen, til 31 masker, fordi dette blir penere enn 32, ikke spør hvorfor det er sånn :-)
Så er det å strikke fram og tilbake til ønsket lengde!


Så er det på tide å dele arbeidet i to! Dette gjør jeg ved å ta anhver maske inn på hver sin pinne. Det er da lurt å bruke en rundpinne, for å slippe å plundre så veldig når delene skal strikkes hver for seg :)


Det blir 15 på den ene og 16 på den andre pinnen, men det gjør slettes ingenting...
Strikker så 16 omganger på hver av delene, før jeg setter dem sammen på en pinne igjen.
 Anhver maske fra hver pinne....
Fire omganger fram og tilbake, deretter felles en maske først på hver pinne
 til det gjenstår 3 masker - fell av!

Og vips har du ett smetteskjerf klart til bruk:)



mandag 4. august 2014

Mitt liv med hund vol. 2

St. Sigurd døde fra oss i oktober, og lille julaften var ny valp i hus.
Det var bare det at denne valpen hørtes ut som en pipeleke...
 Men jeg tenkte, det går nok over snart.
 I min tidsregning så har snart vært allerede, 
men bikkja høres fortsatt ut som ei pipeleke. 
Liten hund, med mye lyd!



Å ha valp er egentlig ett helvete. 
De tisser over alt, kaster opp ting som ser ut som noe laget av Jackson Polloc...
 Men plutselig en dag så går dette over, og man har en voksen hund. 
En hund som er stueren, og relativt oppdratt, og får man håpe med litt mindre lyd...
Og da har man glemt at det var bare mas med valp - og snakker pent om valper... 
Vi er rare vi mennesker, som har såpass selektiv hukommelse.


Hundens utviklingshistorie følger menneskets. 
Allerede for mange tusen år siden skilte ulv og hund lag, 
og hunden ble ikke uten grunn menneskets beste venn.
Der mennesket kom til kort; var hunden.
Den gjetet, jaktet, forsvarte, trøstet, lekte og prompa!
Alle som har hatt hund, får ett spesielt forhold til tarmgass.
Hunden ba aldri om å bli domestisert som det heter så fint, 
det var vi som sørget for det. 
En gang i fortiden bodde folk og dyr sammen, men så etterhvert så flyttet dyrene ut i fjøs og stall. 
Men ikke hunden.
Den tok vi med oss inn i stua, og opp i sofa'n.
 Vi gjorde den til en av oss, omskapte dem fra artsrepresentanter til individer.

lørdag 26. juli 2014

Le Tour de Hå


Alle store sykkelløp med fransk navn, starter i utlandet. 
Derfor starter Tour de Hå i Egersund.
Syv ivrige syklister, i ymse fysisk form startet med friskt mot 
fra Egersund togstasjon i dagtidlig kl 1015.

Christine og jeg, som kjenner vår egen fysiske begrensing, 
skulle være følgebilpersonale, 
så vi skulle følge etter i bil, 
slik følgebilpersonale gjør...


Vi var tungt lastet med diverse utstyr, der i blant en del uspesifisert drikke. 
Det var beregnet ganske mange stopp underveis til Nærbø,
 alle vet jo at sporty'e syklister trenger påfyll av væske.


Ettersom det var ganske stort spenn både i alder og fysikk, 
og noen hadde måttet bryte i Tour de Hå i fjor, ble lista lagt noe høyt tidlig i løpet.
 Henrik satte avsted i gul trøye, og fungerte som "hare". 
Dette trigget ett par av de litt eldre deltakerne til det ytterste.



Syklistene svettet, pustet og peste - vi i følgebilen, 
som måtte slite både med aircondition og latteranfall, følte med dem så godt vi kunne, 
fylte på med diverse drikke og frukt, og oppmuntrende tilrop etter beste evne. 
Sverre var selvfølgelig også med som følgebilpersonale, og han var også rett så ivrig med heiaropene.
 En av syklistene lurte på om jeg hadde vurdert valpekurs, men som jeg sa, 
det funka ikke på Henrik så hvorfor bry seg med sånt på bikkja?


Da følgebilen ankom Ogna, for å vente på de på sykkel, så plasket det ned. 
Men ettersom Yr.no meldte at det var sol fra klar himmel og 0 mm nedbør på dette stedet,
 ble følgebilpersonalet enige om at det nok bare dreide seg om ekstremt høy luftfuktighet. 
De på sykkel brukte den høye luftfuktigheten til å ta seg ett dypp i havet. 
Sola kom tilbake, og turen fortsatte mot Vigrest'


På vei opp en bratt bakke måtte vi over ei ferist, 
bare for å oppmuntre ett par av syklistene som sleit i denne svære bakken; kjørte vi fort over ferista, rygget tilbake og kjørte over den en gang til - hvorpå det ble ropt ut av bilvinduet
:"Ting kommer ikke helt av seg selv!" 
Om latteren gjorde dem enda mer slitne, eller om den hjalp på motivasjonen vites ikke. 
Så da vi kom til neste ferist, gjentok vi prosedyren, 
om ikke annet så ihvertfall for at syklistene skulle få noe å lure på!


Framme på Vigrest' ble det mat, og proviantering - 
det var noen som ikke var helt sikre på om den uspesifiserte drikken ville vare hele kvelden... 
Sykkelturen sluttet med bading på Nærland, før siste etappe til Nærbø ble avsluttet, 
og Touren var over for i år. 
Framme i Nærbøgata ble det klart at noen hadde tatt seg litt mye ut, 
og måtte rett i seng etter dusj og mat. 
De andre som hadde vært så tøffe tidlig på dagen, 
og vært bestemte på at arrangementet skulle avsluttes med ei real fest, var også ganske utslåtte... 
Så det ser ut til at dette blir ett tøffere og tøffere løp for hvert år, 
og at vi til neste år muligens må legge inn en overnatting på Ogna camping :)




fredag 21. februar 2014

Det er visst noen der ute som savner mine hverdagsbetraktinger,
 ihvertfall har jeg fått beskjed av ett par stykker at det var på tide at jeg begynte å skrive igjen....
 Det har vært ett ganske hektisk liv det siste året, og bloggerier har ikke kommet i første rekke. 
Så jeg tenkte dette skulle bli en kort oppsummering av mitt liv som singel på Jæren.
 Det kan bli litt smertefullt, om alle detaljene skal med, men jeg skal gjøre ett ærlig forsøk!

I dag er det to år siden pappa sin begravelse. 
I fjor på denne dagen skremte jeg vettet av mamma og ungene mine.
 Jan som jeg bodde sammen med lukket øynene og latet som ingenting, det vil si han "strutset".
 Jeg ville ikke fortsette å leve det livet jeg levde, og var ei uke på Jdps.
 Det hjalp det!
 Og jeg kom ut igjen med friskt mot, og ble singel! Og det var jaggu på tide! 
Jeg skal ikke henge ut noen, men det er bedre å være alene enn å bo med en super-egoist :-) 

Så det siste året har bestått av flytting til Varhaug for min del, 
flytting til Stavanger for Henrik og flytting til Nærbø for Aleksander!
 Det er litt skummelt å bo helt alene for første gang i mitt voksne liv, men det går godt!
 Sigurd mista vi første helga i oktober, han var sjuk, og døde i ett epileptisk anfall. 


Bestemte meg for aldri å skaffe hund igjen... 
Helt til Dino til mamma, var på besøk hos Tequila - og hun ble drektig.... 
Så det ble en liten Sigurd-lookalike - 
Sverre Birkebeinerkonge kom i hus på lille julaften! Lille nurket!


Jeg hadde glemt hvor mye jobb det er med valp, men det går seg heldigvis til etterhvert!


Hjemme i Fredrikstad har det også skjedd ting. 
Onkel Leif fikk diagnose lungekreft, og døde alt for tidlig.
Jørgenbror fikk ganske plutselig en sønn, Liam, livet byr stadig på overraskelser!