Nu i denne søte førjulstid - Julebrev?!?

"Våt senker natten seg

i stall og stue

snøen har gått sin vei

stormen den truer"

Omtrent sånn var Lucia-dagen her på Jæren.

Det hadde kanskje vært noe å skrive om i et julebrev,

om jeg hadde pleid å skrive sånne...

Julebrev er en merkelig ting, det hender det har kommet noen.

Fra fjerne slektninger jeg knapt vet hvem er.

Her fortelles det om høydepunktene det siste året, i stort sett positive vendinger.

Det har sjelden skjedd noe trist eller leit, ingen har gjort noe dumt det siste året,

og alle har oppført seg fint - fått bedre jobb og/eller gode karakterer.

Så jeg tenkte jeg skulle lage et alternativt julebrev - ett helt ekte,

som forteller hva som faktisk har skjedd det siste året.

***********************************************************

Resten av dette blogginnlegget måtte dessverre slettes, fordi det finnes mennesker der ute som hverken forstår ironi eller satire....

1. desember

Desember på Jæren starter med regn og kuling,

skikkelig julestemning med andre ord...

Men julegardiner på kjøkkenet,

svibler i stua og julebakst i går hjelper jo litt.

Jeg elsker desember, tenne lys og kose seg.

(hvordan oversetter man "kose seg" til engelsk? "hug myself"?)

Jeg skjønner ikke dette folk kaller julestress.

Jeg er snart ferdig å handle/lage gaver.

Står opp tidlig, det er mørkt ute, tenner så lite elektrisk lys som mulig,

og storkoser meg med huset for meg selv og en stor kopp kaffe.

I dag var jeg oppe før klokka seks, det er hardt å være sykemeldt.

Lukter godt av sviblene, og jeg tenner opp i ovnen -

ikke for at det er så veldig kaldt her, men fordi det er koselig!

Å skrive for hånd...

Jeg leste nettopp om en amerikansk studie som viser at barn som skriver for hånd

blir mer kreative enn barn som skriver på pc.

Virginia Berninger ved universitetet i Wisconsin har forsket på emnet.

Hun studerte barn i 2. 4. og 6. klasse, og fant ut at de ikke bare skrev raskere for hånd

enn på maskin, men også at de som skrev for hånd hadde bedre fantasi og var mer kreative.

Jeg tenker at man ikke bør være rakettforsker for å skjønne dette.

Men det er godt at det er forsket på området,

slik at jeg kan slå i bordet med det

når enkelte mener at blyanter og papir er avleggs.

Det sier seg jo selv at elever i barneskolen skriver bedre for hånd enn på et tastatur.

Det er visse grunnleggende skrivekunnskaper som må på plass

for at man skal bli glad i å skrive

- og når små fingre og øyne må lete etter riktig bokstav på tastaturet

isteden for å skrive den med blyant,

så blir en del av de gode ideene borte på veien!

Først når rettskriving og syntaks er noen lunde på plass

bør skriving på tastatur innføres i skolen.

Og det å lære å skrive etter touchmetoden bør da prioriteres,

på den måten forsvinner ikke skrivegleden og kreativiteten

i leting etter riktige tegn og bokstaver.

Heldigvis har steinerskolene skjønt dette,

og har ikke dataundervisning før i 7. klasse.

Gledene ved å leie ut

Å leie ut bolig man ikke benytter seg av selv kan være en grei biinntekt. Så lenge man har gode avtaler på forhånd, og har en skikkelig skriftlig kontrakt så bør det meste være på stell. Da kan man forvente å få dekket egne utgifter på boligen og evnt litt ekstra...

Men dette avhenger av at man har en pålitelig leietaker. Men hvordan vet man at man har en pålitelig leietaker? Skal man be om ca tusen referanser -

eller skal man stole

på at folk er ærlige?

Jeg valgte det siste, og det var ikke så lurt

Vedkommende som har leid hos meg spurte om lov til å male kjøkkeninnredningen. Og det var selvfølgelig helt i orden, så lenge det ble gjort skikkelig. Hun skulle få trekke av utgiftene til oppussingen, mot at jeg fikk kvitteringene.

Ble det ikke pent?

Kvitteringene har jeg ikke sett noe til, men det manglet 1000 kr på husleia for august!

.I utgangspunktet hadde jeg sagt at hun skulle få leie lenge,

men som kjent så endrer livet seg for de fleste innimellom,

og jeg måtte av ulike årsaker velge å selge leiligheten.

I følge kontrakten var det to mnd gjensidig oppsigelse, og vedkommende fikk muntlig beskjed tre mnd før utflyttelsedag, og skriftlig beskjed to mnd før - som seg hør og bør!

Da ble det slutt på husleieinnbetalingene!

Jeg forstår jo godt at leietaker fikk et problem,

men jeg hadde fått ett stort problem om jeg ikke kunne selge,

og nå fikk jeg enda ett problem når husleien ikke ble betalt.

Men man er som kjent seg selv nærmest, og de fleste bryr seg vel mest om seg og sine? Det betyr at jeg må ta hensyn til meg selv og min familie før jeg av veldedighet forsetter å leie ut...

Leiligheten var møblert, og det manglet noe ting da da jeg etter mye strev (som jeg nesten følte at lignet torpedovirksomhet!) endelig fikk nøklene; og en erklæring på at depositumet skulle dekke manglende husleie. Så jeg må kanskje regne stygge riper i spisestuebordet, malingsklin på lister og vegger, manglende ledninger og en forsvunnet router samt bruksanvisningene til oppvaskmaskinen, tørketrommelen og vaskemaskinen som normal slitasje?

Wow - routeren har dukket opp!

Skrivesperre

Hva er skrivesperre?

Er det en teknisk kortslutning i hjernen,

som gjør at ordene ikke vil ut av hodet og ned på papiret?

9. klasse bølla mi lider av dette om dagen.

Han er flink å formulere seg,

er et oppkomme av mer eller mindre gode vitser -

og forteller til tider så man kan le seg fillete.

Men å sette disse ordene på papir er vanskelig...

"mamma, hvorfor får jeg det ikke til?"

Jeg tror rett og slett det er en slags teknisk kortslutning som gjør dette.

Han blir alt for opptatt av at ordene skrives rett, og at setningene er bygd opp riktig.

Det blir en så tidkrevende prosess;

at de gode ideene og de morsomme poengene blir borte på veien.

Dette tar skrivegleden fra mange. Ikke bare skoleelever som skal skrive stil,

men også mange voksne sliter såpass med skriveprosessen

at de stort sett ikke setter de gode historiene sine "på trykk".

"Ikke bry deg om rettskrivingen Henrik" sier jeg,

det kan vi rette på etterpå - bare sett i gang å skrive!

"Lett for deg å si mamma!"

Før han rusler opp i 2. etasje med en nyladet blyant...

*->--*>--*->--*->--*->--*->--*->--*->--*->--

Og her er resultatet:

"Skrivesperre er noe utrolig idiotisk.

Man tenker; jaja, det kan ikke være så ille som forfattere skal ha det til å være.

Men når du har en deadline som kommer nærmere og nærmere er skrivesperre helt forferdelig.

Ok, jeg kan vente, og prøve å komme med noen ideer litt seinere -

men før jeg vet ordet av det er det forseint - og jeg stryker på den stilen!

Hva var det jeg skulle skrive om igjen? Jo, skrivesperre var det.

Det er helt umulig å komme med noe lurt, fordi hodet er helt tomt.

Jeg vet ikke om det er en teknisk ting inne i hodet, eller hva det kan komme av

- men skrivesperre er det uansett!

Jeg sitter med kladdeboka foran meg, og aner ikke hva jeg skal gjøre med den.

Boka kan ikke svare, om den kunne ville den vel sagt noe som det her:

" Jeg synes du skal skrive en stor episk roman på ca tusen sider."

Men det eneste jeg klarer å få ned på papiret nå er det hodet mitt er fullt av,

nemlig skrivesperre..."

Nye ord

Etter at jeg flyttet til Jæren, har jeg lært noen nye ord.

Ikke at jeg har begynt å bruke dem, men jeg har hørt ord som er helt nye for meg.

Ett av disse er "rols", og jeg vet ikke helt hvilken ordklasse det tilhører.

En kollega av meg sa: "Han virker litt rolsen i dag".

"Hm?" tenkte jeg.

Eller noen kan si:"Leiligheten hennes var full av rols".

Så jeg tror det betyr rotete.

Et annet ord som er nytt for meg er "ringe"

- ikke ringe som å ta en telefon til noen, men det betyr "ikke i form".

Og det uttales ikke som jeg er vant til, ikke rinGE - men RInge...

Javel!

Javel har også mange betydninger, men det er mer nordjærsk tror jeg.

Det betyr alt fra "Hei, hvordan har du det" - til "Så leit, håper det blir bedre"

Betydningen er helt avhengig av tonefallet det sies i - så jeg lærer nok etterhvert.

Det er ikke lett å være østfolding i det språklige jærlandskapet, men det går seg til etterhvert.

Javel, så blir det litt rols i hodet,

men ikke så mye at jeg blir ringe av det :-)

Andejakt

Høst er jakttid. Noen jakter ryper, andre skyter elg og noen skyter ender!

Andejakt er lovlig i perioden 10. august til lille julaften, og kalles lokkejakt.

Når jeg hører uttrykket lokkejakt så tenker jeg på amerikanske tegnefilmer

der en mann i rar hatt ligger i sivet og blåser i en fløyte.

Og det er visst nok omtrent slik andejakt foregår,

enten ved å lokke til seg ender ved å lage "andelyder"

eller ved å kaste en plastikkgakk-gakk ut i vannet - dette kalles ei lokkeande.

Men - alle som har gått tur,

med en pose brødrester i lomma vet at man ikke behøver å

lage rare lyder

eller kaste lekeender i vannet for å lokke til seg disse fuglene.

Det er bare å gå ned til vannkanten, kaste litt gammel kneipp ut -

og vips så kommer endene i hopetall og slåss om brødrestene.

Jeg vil heller sammenligne andejakt med sopplukking,

når du først finner et sted det vokser kantarell, da er det bare å ta for seg!

Kjært barn har rare navn...?!?

Det er ikke til å komme fra at det er mange rare navn...

For noen år siden laget jeg og gutta en historie, som var basert på tullenavn vi laget selv.

Hovedpersonene het Rita Lin og Gro Tesk, og de jobbet på Ben sin stasjon.

Kjell Aukrust var jo mesteren på dette feltet.

For en fantasi det må til for å lage navn som

Melvin Snerken, Heinrich von Schnellfahrer og enkefru Stengelføhn-Glad.

Aukrust sa selv at etterhvert ble det vanskeligere og vanskeligere å lage disse navnene

- for folk heter jo så mye rart i det landet her,

at det stadig var noen som følte seg truffet og ble fornærmet.

Sveinung er et ganske fint navn synes jeg.

Henrik lurte på om de som heter det måtte bytte navn etter at de hadde fyllt 60?!?

Storm er også et flott navn.

Men hva om man får ad/hd diagnose, kan man da fortsatt hete Storm?

Lykke er et veldig søtt jentenavn.

Men kanskje litt kjipt å hete, om man som voksen utvikler en alvorlig depresjon?

Kunnskap er det man har igjen med når man har glemt alt man har lært?

Hvis overskriften er en realitet så er det mange veldig kloke

demente her i landet,

og hvem vet - kanskje de er det,

de har bare problemer med å formidle kunnskapen sin?

Redaktøren i Jærbladet, Kjell Olav Stangeland,

skriver små petit under signaturen KOS.

Han tok for seg dette på onsdag denne uka.

Jeg tar meg friheten til å sakse litt fra han, ispedd noen egne betraktninger.

I steinalderen da jeg gikk på skolen, pugget vi gangetabeller

- og vi lærte salmevers,

mulig vi var den siste klassen i landet som lærte sånt...

Jeg kan noen av dem ennå.

Gangetabeller lærer ungene enda,

men hoderegning står det dårlig til med i den oppvoksende slekt.

Jeg blir stadig satt ut av unge folk i butikker som ikke kan regne i hodet.

Kall meg gammeldags!

Fortsatt husker jeg de fleste hovedstedene i Sør-Amerika,

disse lærte jeg navnene på da jeg gikk på barneskolen.

Vi måtte ikke pugge byer i Belgia, det hadde kanskje vært viktigere å kunne?

Man trenger ikke huske den norske kongerekka eller når slaget på Stiklestad var

- det er jo bare et tastetrykk unna!

En bærbar pc, Iphone eller en annen padde fikser

det fort.

Men jeg er ganske sikker på at hjernen er som en muskel,

den blir dårligere av å ikke bli brukt.

Forskere i USA har undersøkt hvilken effekt Google har på hjernen.

De mener at Google gjør at vi får dårligere hukommelse - vi blir googlifisert!

Vi blir flinkere til å huske hvor vi finner informasjon, enn til å huske informasjon.

Litt skummelt er det, om man ikke er veldig kritisk til hva man finner på nettet.

En ungdomskole jeg jobbet på tidligere, ga en prosjektoppgave om 2. verdenskrig til 9. klasse.

Da var det faktisk en del elever som helt ukritisk siterte Vigrid sin versjon

av jødeutryddelsene.

Det er også greit å vite at alt som står på Wikipedia ikke alltid er sant...

Jeg kan til tider være skikkelig blærete og arrogant,

ihvertfall overfor telefonselgere.

For en stund siden var det en som ringte meg fra en bokklubb.

Jeg sa at jeg ikke var interessert,

men han kunne ringe meg tilbake om de kom ut med

noen nye bøker av Petrarca eller Sevantes.

Selgeren lovet å gjøre det!

Neste gang en selger ringer meg

skal jeg si at jeg ikke er åpen for tilbudet hans,

men at jeg har et supertilbud til han.

Jeg strikker jo sokker, så han eller hun kan jo kjøpe noen par av meg?

De skal få dem tilsendt uten frakt,for kun kr 150 pr par.

De kan til og med få et par i mnd, så det blir et slags abonnement!

Eller hva med å be om selgerens fulle navn,

finne privatnr hans eller hennes på Gule sider,

og ringe tilbake midt på natta?

Fornærmet jeg noen i går?

Håper ikke det, men jeg ser jo når jeg leser

gårsdagens innlegg at det kan virke som jeg

mener forskjellene mellom landsdelene hovedsaklig er

at Fredrikstadfolk er smartere enn andre.

Sånn er det jo ikke!

Sannheten er vel at folk flest har sett på oss som litt "Raymond"...

Yte etter evne; få etter behov?

Som nyinnflyttet jærbu, leser jeg Jærbladet jevnlig

for å komme litt inn i hva som foregår her på Jæren.

Og det overrasker meg hvor store forskjeller det

egentlig er mellom landsdelene i landet vårt.

Da jeg gikk på skolen i prehistorien,

lærte vi at det var store forskjeller i hvordan folk snakker og i folks lynne.

Det med dialekter er jo en selvfølge,

men man bør ikke være rakettforsker for å forstå hva folk sier i dette landet.

Men jeg husker at jeg var mer skeptisk til at folk skulle være så forskjellige.

Jeg er vokst opp i en typisk arbeiderby,

Fredrikstad har til alle tider vært preget av industri.

Alle har en bestefar som har jobba på "værste".

Min bestefar gjorde ihvertfall det, han bodde i Paul Holmsens vei,

som var eid at "værste",

og han ferierte på Solviken,

som også var eid av "værste".

Dette har ført til at de røde partiene på tinget har fått stor støtte i byen min.

Folk blir sosialister av sånt,

man vil yte etter evne; og få etter behov.

De siste årene har det snudd litt,

unge folk i dag vil yte minst mulig,

og samtidig få det de vil ha.

Det var en artikkel i Jærbladet om at Time kommune

for første gang skulle stenge barnehagene sine de to siste ukene i juli.

Alle barn skal ha sommerferie fra barnehagen,

og det er opp til den enkelte kommune hvordan de løser dette (jfr. barnehageloven).

I denne artikkelen var det ei mor som uttalte at hun måtte jobbe hele juli,

og dermed mista to ferie uker sammen med barnet sitt fordi kommunen valgte å stenge.

For meg hørtes dette veldig rart ut.

Hun måtte jobbe, og må derfor ha annen barnepass disse to ukene.

Men det er jo ingen lov som sier at hun ikke kan ta barnet

sitt ut av barnehagen når hun har ferie selv?

Mange private barnehager har fått en del "pepper" fordi de tar ut så stort utbytte.

Selv forsvarer de dette, med at de "ikke leker butikk".

Og mange private barnehager gir et veldig godt tilbud, men dessverre ikke alle.

Etter å ha snakket med flere som har vært ansatt i private barnehager,

og foreldre som har hatt ungene sine i slike

har jeg forstått hvor hovedforskjellen mellom private og kommunale barnehager ligger.

Flere private barnehager gjør alt for å holde utgiftene nede,

dette skjer blant annet ved å ansette så unge folk som mulig,

og mange private barnehager har ikke fagarbeiderstillinger.

Ved å gjøre dette, så går lønnsutgiftene ned.

Det er jo ikke noe problem å forstå dette,

de som eier barnehagen vil tjene mest mulig.

Men det må jo gå ut over tilbudet barna får?

Enkelte krefter på høyresiden vil at store deler av samfunnet vårt skal privatiseres,

dette være seg skoler, eldreomsorg og sykehus,

og hevder at dette kommer befolkningen til gode.

At det ikke vil føre til at de med mye penger kan benytte seg av tjenester

som vanlige folk ikke har råd til.

Dette hevder Bjørn Schaal i Bryne Unge Høyre

i et leserbrev til Jærbladet fredag, 15. juli.

Man kan jo bare ta en titt på hvordan det er i USA,

så ser man hvor godt det fungerer...

Stavangertur

I dag har vi vært på tur til Stavanger.

I Hafrsfjord så vi de store sverdene som står ned i fjellet -

jaggu var vikingene noen store tøffinger,

ettersom de hadde så store sverd!

Etterpå ruslet vi litt i Stavanger sentrum,

pappa ville se hvor Nokasgreia hadde skjedd,

og jeg ville se inne i Stavanger domkirke.

Ved inngangen til kirken sto det et skilt, som oppfordret folk til å være stille -

kirkerommet skal være et rom for kontemplasjon.

Julia tittet seg rundt med store øyne!

"Tante se! Er det Jesus!" "Ja, det er det" svarte jeg.

"Hysj tante, vi må være stille så vi ikke vekker han.."

"Er det her han ble drept farmor?"

"Hva heter det her tante?"

"Her heter det Stavanger domkirke jenta mi."

"Når jeg kommer tilbake i barnehagen så skal jeg fortelle Runar at nå vet jeg hvor Jesus er!

Ta bilde farmor, så Runar kan se at vi har sett Jesus!"

Runar jobber i barnehagen, som dere sikkert forstår...

Da vi skulle gå ut igjen stoppet jeg for å prate litt med kateketen,

det var en koselig eldre mann som gjerne ville snakke.

Julia fulgte nøye med i samtalen, så pekte hun på et bilde av St. Svitun,

og fortalte kateketen høytidelig at det var en konge, en konge i himmelen.

Da smeltet nok den gamle mannen,

og tante hadde ikke hjerte til å fortelle at det sto

heller dårlig til med kristendomskunnskapene til Julia...

Høst hele året?

Så har man flyttet til Jæren, begynt i ny jobb - og det meste er på plass.

Men hvor er sommeren?

Det er septembervær, og jeg blir litt bekymra. Er det høst hele året her borte?

Ser på facebook at folk hjemme skriver om varme og sol, og på yr meldes det om 25 varme.

Jeg blir litt missunnerlig, men håper i det lengste at det skal bli sommer her også.

Litt brunfarge hadde ikke vært å fortakte, her jeg sitter mer lyseblå enn hvit.

http://www.youtube.com/watch?v=H3G9bSP3xKM

Men om ikke annet, så har jeg noe å snakke med mine nye arbeidskolleger om.

Det er alltid greit å tørrprate litt om været,

og det er lite som knytter folk så godt sammen som det å ha noe felles å klage over.

Flytting x 2

Flytting er en fryd!

Det er når man flytter at man finner ut at man egentlig er en skrotnisse!

Jeg har trodd at jeg var ganske flink å kaste ting - men det var et selvbedrag...

Jeg har tre boder, og de var så fulle av gammalt træl,

som jeg ikke en gang ville ha sjæl.

Fire par ski med rottefella-bindinger? Hvem er det som trenger sånt da?

Det koster jo mer å bytte bindinger enn å kjøpe nye ski -

og hvem trenger ski på Jæren egentlig?

De gamle bambusstavene til pappa hadde jeg ikke hjerte til å kaste....

Ønsker meg treski, helst med kandaharbindinger

- da skal jeg gå Ingalåmi!

Ca tusen ryggsekker i ymse størrelser, og omtrent like

mange liggeunderlag -

"turutstyrboden" var helt full!

Slalomstaver?

Og jeg som ikke har satt mine bein i en slalombakke siden jeg var fjorten?

Tre par skøyter som gutta har vokst ifra, Fretex blir sikkert glad!

For ikke å snakke om "matboden" - der var det også mye rar...

To gamle krumkakejern -

Det går det ikke an å bruke dem på komfyr med keramisktopp - men kan jo ikke kaste sånt?

Det ene er etter oldemor og det andre etter mormor (vil du ha det ene Vibece?)

En eske øverst på hylla med ca 5 km ledninger som lignet på spagetti,

en skrivemaskin,

og en eske med godis som sikkert hadde lagt der på øverste hylle i fem år,

den var så godt gjemt at den hadde blitt glemt!

Nå bare gleder jeg meg til å flytte til Jæren sammen med

min kjære Jan

- og få orden på ting igjen!

Nå skal jeg bli rik på bloggen min!

I natt, mens jeg var på nattevakt, så jeg en gammel reprise av Forbrukerinspektørene

Dette programmet handlet blant annet om bloggere, bloggere som tjente mye penger på bloggen sin. Det var ei jente med i programmet som tjente 100 000 i mnd på bloggeriene sine! Nesten hver dag fikk hun tilsendt produkter, og om hun blogget om disse produktene så fikk hun penger i tillegg. (Dette fikk meg til å tvile litt på sannhetsgehalten i sminke og mote-tipsene hun kom med...)

Så jeg tenkte - dette kan jo ikke være noen heksekunst!

Men jeg er vel ikke å anse som et stilikon, og jeg tviler på at det er mange som ville ansatt meg som interiørarkitekt. Ikke baker jeg kaker som ser ut som prinsesseslott, og ikke blogger jeg om skrytebilder fra hagen min.

Men jeg cand. ymse håndarbeidsting!

Jeg hekler, strikker og syr!

Garn kjøper jeg ofte hos

Jeg lar meg inspirere av

Symaskinen kommer fra

På den syr jeg med stoff, mønster og tråd fra

Det hender også at jeg er innom hos

Når jeg handler mat er det stort sett hos

Og det hender til og med, når ingen jeg kjenner ser det, at jeg kjøper

Så nå skal jeg bare lene meg tilbake,

og vente på at produkter og penger skal komme strømmende på!

Når er det påske?

Hvorfor er påska på forskjellig tidspunkt hvert år?

For tre år siden var den i mars, og i år er den nesten en hel mnd seinere?

Andre kristne høytider kommer på samme hver dato hver år, det er liksom litt enklere...

Ikke å forstå at jeg klager over sein påske,

det er rett så deilig å sitte her på veranda'n og sole seg i varmen.

Var det sånn fra starten av at de andre høytidene også flyttet på seg? Jeg har ikke fakta å vise til, men jeg kan godt tenke meg at det var sånn. Men påska blir flyttet rundt på. Vi kan visst skylde på kirkefedrene i Nikea i år 325 for dette. Det ble bestemt så mye på det kirkemøtet der, de tok for eksempel fra oss kvinner sjelen vår på det møtet (...).

Men det var påska - de bestemte at påska skulle begynne første søndag,

etter første fullmåne,

etter vårjevndøgn.

Vårjevndøgn er stort sett 23.mars, men kan også være dagen før.

En månefase er så vidt jeg vet 28 dager, det betyr at påska er en veldig bevegelig høytid! Palmesøndag kan være på alt fra 22.mars til 25. april.

Jeg synes vi skal bestemme her og nå at påska alltid skal være så sein som i år,

så det er skikkelig vår når vi har ferie!

Vi kvinner har jo fått tilbake sjelen som kirkefedrene i Nikea tok fra oss,

så det kan vel ikke være så vanskelig å sette en fast dato for påska heller?

En "klarsynt" med briller?

De fleste som kjenner meg vet hvor jeg står når det gjelder religion, engler, spøkelser og annet jeg kaller overtro. Jeg har blogget om dette opp til flere ganger tidligere. Det er vanskelig for meg å forstå hvordan folk på død og liv skal tro på ting som ikke kan bevises? Også legge bevisbyrden på oss som ikke tror... Men det er jo det som ligger i ordet - å tro - ikke vite. Jeg liker vite bedre enn tro.

På lørdag bladde jeg igjennom Dagbladet, der står det mange annonser for sånne som kaller seg klarsynte.

"For bare 29.90 i minuttet så skal jeg fortelle deg ting om framtiden din som du allerede vet"

Jeg blir helt stum av sånt - eller det vel akkurat det jeg ikke blir!

Denne lørdagen var det ei annonse som jeg spesielt la merke til,

det var bilde av en mann med briller,

og det sto:

"ring klarsynte Vidar"

Hallo - hvis han var så klarsynt,

hvorfor hadde han briller?

Åtte timer i bil med Aleksander...

Åtte timer i bil med Aleksander er en utfordring - han lar seg ikke "lure" slik som Henrik,

han vil rett og slett ikke hør lydbok i bilen.

Lydbok i bil er en effektiv måte å få litt fred på,

alle vet jo at man ikke kan prate når man hører på det!

Men det er akkurat derfor Aleksander ikke vil ha på lydbok...

Jeg må innrømme at det kan være en utfordring å klare og følge med når Aleksander setter igang. Det går mye i politikk ( hvorfor stemmer ikke bare alle Rødt mamma?),

en del i div dataspill, og hva msn-venner har skrevet.

Dialogen er ganske springende, men det er ikke så ofte han forventer svar,

så jeg behøver ikke følge så nøye med hele tiden.

Men litt må jeg følge med, for det kommer noen gullkorn.

Når man skal kjøre fra Fredristad til Jæren, så rekker man mange timer P1.

Det startet med Friluftsmagasinet kl 0800, deretter Nitimen,

Popquiz, Ukeslutt, Øde øy og Helgeland. Aleksander får med seg det meste de sier, samtidig som han prater som en foss - er ikke noe å si på simultankapasiteten!

Kommentarene om det som blir sagt på radio sitter løst,

og i Nitimen var det snakk om korpsmusikk.

Aleksander sitter og flirer, og sier: "Mamma hva heter korps på engelsk?"

"Er ikke sikker, brazband eller noe sånt tror jeg?"

"Mamma, korpsmusikk er så dårlig å høre på at jeg nesten dør av det,

så det hadde jo passer bra om det het corps-music"

Endelig kom vi fram til Kristiansand, da er vi halvveis!

Der er det spisepause og shopping for mamma'er.

Sørlandparken er jo shoppingheaven!

Ikea, Stoff&Stil og ett svært kjøpesenter!

Der var det ganske stor rift om parkeringsplassene på lørdagsformiddag.

Jeg så en dame som satte seg inn i bilen og startet opp.

Da er det bare å stå her og vente litt, og så smette inn på den plassen tenkte jeg.

Men det var det ei dame i 50-årene i en rød volvo som tenkte også...

Og tror du ikke hun kjøre inn rett foran meg!

Selvom jeg hadde ventet lenger enn henne?

Alle har jo opplevd dette, men denne gangen gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før.

Jeg spratt ut av bilen, gikk resolutt bort og banket på bilvinduet til damen i volvoen.

"Så ikke du at jeg sto og ventet på denne plassen?" sa jeg til henne - hvorpå damen svarte

"Nei dessverre det så jeg ikke",

så satte hun bilen revers og rygget ut igjen.

Hun til og med vinket da hun kjøre avsted...

Det er utrolig hva man kan oppnå med et smil!

Mellom Kristiansand og Jæren ligger Moi,

det er også et stoppested man må ha med seg på veien.

Men denne gangen hadde "mamma-butikken" på Moi stengt før vi kom fram.

Det var takket en elbil, en bonde og nrk.

Elbilen kjørte i maks 60 km i timen fra Søgne til Lindesnes.

Deretter lå man bak et par lastebiler i sneglefart.

Lastebilene var blå, med stor nrklogo - når man endelig kom forbi nrkkonvoien,

havnet man bak en bonde som luftet traktoreggene sine.

Han kunne vel gjort det en annen dag?

Så jeg hadde rukket butikken på Moi før kl 4?

Så da ble det 7/11 kaffe isteden for kaffe i denne sofaen her...

Tog til skolen

Henrik og jeg har vært en uke på Jæren - han har vært på besøk i klassen han skal begynne i til høsten. Steinerskolen i Stavanger virker veldig bra, og han ble tatt godt i mot av 8. klasse (og mamma ble tatt godt i mot på lærerværelset med kaffe).

Ettersom det er ganske langt fra der vi skal bo på Varhaug og til skolen i Stavanger, er tog den beste måten å komme seg fram og tilbake på. Henrik er en tøffing - og ville prøve seg på å ta toget allerede den andre dagen han skulle dit!

Han kom seg fint avgårde til jernbanestasjonen på morgenen, og ante fred og ingen fare. Det gjorde jeg også, litt stolt av å ha en så selvstendig pode.

Ti over halv syv ringte telefonen min.

"Mamma, jeg gikk ikke av toget der jeg skulle....."

Åamei, tenkte jeg!

"Kan ikke du finne et kart på internett, og fortelle meg hvor jeg skal gå for å komme fram til skolen?"

Joda, klart jeg kunne det, for jeg er jo heller ikke kjent i Stavanger. Men med mamma online, og poden på mobil, så gikk det fint - han kom fram!

Og jeg er ganske sikker på at han aldri glemmer å gå av toget på Mariero-stasjon en annen gang...

Flytte

Jeg skal flytte!

Flytte fra leiligheten, der jeg har bodd i snart 13 år.

Den shabby'e leiligheten som jeg er så glad i!

Jeg er nok så glad i den fordi den er bare min!

Etter etter "ekteskapet fra helvete", var denne leiligheten redningen for meg og gutta.

Og her har vi bodd siden...

Og vi skal ikke flytte ca 400 meter slik foreldrene mine gjorde - vi skal flytte langt!

Til Jæren!

Det er nesten som å flytte til ett annet land!

De snakker jo et annet språk der, eller som jeg sier:

"Jeg er litt "jær-døv" - dvs jeg må se på folk for å skjønne hva de sier.

Det er litt slik tunghørte folk har det tror jeg.

Det er mange ord som er veldig forskjellige fra de ordene vi bruker her.

Og det høres jo litt "løye" ut!

Men nå er jobb og skole på plass - så det er bare å kaste seg ut i det :-)

Ut på tur

Løvenes konge? Eller var det løvenes kongle....?

Bror ble sendt ut for å fange ved, mens Julia og tante fikk fyr på bålet.

For som Julia sier,

tur uten pølser er ikke tur.

"Tante har du med lomper?"

"Nei det har jeg ikke"

"Da tror jeg ikke du har med brød heller... så jeg får spise fra pinnen!"

Jørgen er ikke lei på å spise pølser han heller.

Kaffekoppen til bror er tom på dette bildet, det var ikke min.

Den var full og varm, så jeg satte den fra meg i snøen.

Da så Hudin sitt snitt til å ta seg en liten smak.

Han fant ut at kaffe ikke var noe godt,

og at det ikke var noe behagelig å brenne seg på tunga.

Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur