Når er det påske?

Hvorfor er påska på forskjellig tidspunkt hvert år?

For tre år siden var den i mars, og i år er den nesten en hel mnd seinere?

Andre kristne høytider kommer på samme hver dato hver år, det er liksom litt enklere...

Ikke å forstå at jeg klager over sein påske,

det er rett så deilig å sitte her på veranda'n og sole seg i varmen.

Var det sånn fra starten av at de andre høytidene også flyttet på seg? Jeg har ikke fakta å vise til, men jeg kan godt tenke meg at det var sånn. Men påska blir flyttet rundt på. Vi kan visst skylde på kirkefedrene i Nikea i år 325 for dette. Det ble bestemt så mye på det kirkemøtet der, de tok for eksempel fra oss kvinner sjelen vår på det møtet (...).

Men det var påska - de bestemte at påska skulle begynne første søndag,

etter første fullmåne,

etter vårjevndøgn.

Vårjevndøgn er stort sett 23.mars, men kan også være dagen før.

En månefase er så vidt jeg vet 28 dager, det betyr at påska er en veldig bevegelig høytid! Palmesøndag kan være på alt fra 22.mars til 25. april.

Jeg synes vi skal bestemme her og nå at påska alltid skal være så sein som i år,

så det er skikkelig vår når vi har ferie!

Vi kvinner har jo fått tilbake sjelen som kirkefedrene i Nikea tok fra oss,

så det kan vel ikke være så vanskelig å sette en fast dato for påska heller?

En "klarsynt" med briller?

De fleste som kjenner meg vet hvor jeg står når det gjelder religion, engler, spøkelser og annet jeg kaller overtro. Jeg har blogget om dette opp til flere ganger tidligere. Det er vanskelig for meg å forstå hvordan folk på død og liv skal tro på ting som ikke kan bevises? Også legge bevisbyrden på oss som ikke tror... Men det er jo det som ligger i ordet - å tro - ikke vite. Jeg liker vite bedre enn tro.

På lørdag bladde jeg igjennom Dagbladet, der står det mange annonser for sånne som kaller seg klarsynte.

"For bare 29.90 i minuttet så skal jeg fortelle deg ting om framtiden din som du allerede vet"

Jeg blir helt stum av sånt - eller det vel akkurat det jeg ikke blir!

Denne lørdagen var det ei annonse som jeg spesielt la merke til,

det var bilde av en mann med briller,

og det sto:

"ring klarsynte Vidar"

Hallo - hvis han var så klarsynt,

hvorfor hadde han briller?

Åtte timer i bil med Aleksander...

Åtte timer i bil med Aleksander er en utfordring - han lar seg ikke "lure" slik som Henrik,

han vil rett og slett ikke hør lydbok i bilen.

Lydbok i bil er en effektiv måte å få litt fred på,

alle vet jo at man ikke kan prate når man hører på det!

Men det er akkurat derfor Aleksander ikke vil ha på lydbok...

Jeg må innrømme at det kan være en utfordring å klare og følge med når Aleksander setter igang. Det går mye i politikk ( hvorfor stemmer ikke bare alle Rødt mamma?),

en del i div dataspill, og hva msn-venner har skrevet.

Dialogen er ganske springende, men det er ikke så ofte han forventer svar,

så jeg behøver ikke følge så nøye med hele tiden.

Men litt må jeg følge med, for det kommer noen gullkorn.

Når man skal kjøre fra Fredristad til Jæren, så rekker man mange timer P1.

Det startet med Friluftsmagasinet kl 0800, deretter Nitimen,

Popquiz, Ukeslutt, Øde øy og Helgeland. Aleksander får med seg det meste de sier, samtidig som han prater som en foss - er ikke noe å si på simultankapasiteten!

Kommentarene om det som blir sagt på radio sitter løst,

og i Nitimen var det snakk om korpsmusikk.

Aleksander sitter og flirer, og sier: "Mamma hva heter korps på engelsk?"

"Er ikke sikker, brazband eller noe sånt tror jeg?"

"Mamma, korpsmusikk er så dårlig å høre på at jeg nesten dør av det,

så det hadde jo passer bra om det het corps-music"

Endelig kom vi fram til Kristiansand, da er vi halvveis!

Der er det spisepause og shopping for mamma'er.

Sørlandparken er jo shoppingheaven!

Ikea, Stoff&Stil og ett svært kjøpesenter!

Der var det ganske stor rift om parkeringsplassene på lørdagsformiddag.

Jeg så en dame som satte seg inn i bilen og startet opp.

Da er det bare å stå her og vente litt, og så smette inn på den plassen tenkte jeg.

Men det var det ei dame i 50-årene i en rød volvo som tenkte også...

Og tror du ikke hun kjøre inn rett foran meg!

Selvom jeg hadde ventet lenger enn henne?

Alle har jo opplevd dette, men denne gangen gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før.

Jeg spratt ut av bilen, gikk resolutt bort og banket på bilvinduet til damen i volvoen.

"Så ikke du at jeg sto og ventet på denne plassen?" sa jeg til henne - hvorpå damen svarte

"Nei dessverre det så jeg ikke",

så satte hun bilen revers og rygget ut igjen.

Hun til og med vinket da hun kjøre avsted...

Det er utrolig hva man kan oppnå med et smil!

Mellom Kristiansand og Jæren ligger Moi,

det er også et stoppested man må ha med seg på veien.

Men denne gangen hadde "mamma-butikken" på Moi stengt før vi kom fram.

Det var takket en elbil, en bonde og nrk.

Elbilen kjørte i maks 60 km i timen fra Søgne til Lindesnes.

Deretter lå man bak et par lastebiler i sneglefart.

Lastebilene var blå, med stor nrklogo - når man endelig kom forbi nrkkonvoien,

havnet man bak en bonde som luftet traktoreggene sine.

Han kunne vel gjort det en annen dag?

Så jeg hadde rukket butikken på Moi før kl 4?

Så da ble det 7/11 kaffe isteden for kaffe i denne sofaen her...

Tog til skolen

Henrik og jeg har vært en uke på Jæren - han har vært på besøk i klassen han skal begynne i til høsten. Steinerskolen i Stavanger virker veldig bra, og han ble tatt godt i mot av 8. klasse (og mamma ble tatt godt i mot på lærerværelset med kaffe).

Ettersom det er ganske langt fra der vi skal bo på Varhaug og til skolen i Stavanger, er tog den beste måten å komme seg fram og tilbake på. Henrik er en tøffing - og ville prøve seg på å ta toget allerede den andre dagen han skulle dit!

Han kom seg fint avgårde til jernbanestasjonen på morgenen, og ante fred og ingen fare. Det gjorde jeg også, litt stolt av å ha en så selvstendig pode.

Ti over halv syv ringte telefonen min.

"Mamma, jeg gikk ikke av toget der jeg skulle....."

Åamei, tenkte jeg!

"Kan ikke du finne et kart på internett, og fortelle meg hvor jeg skal gå for å komme fram til skolen?"

Joda, klart jeg kunne det, for jeg er jo heller ikke kjent i Stavanger. Men med mamma online, og poden på mobil, så gikk det fint - han kom fram!

Og jeg er ganske sikker på at han aldri glemmer å gå av toget på Mariero-stasjon en annen gang...

Flytte

Jeg skal flytte!

Flytte fra leiligheten, der jeg har bodd i snart 13 år.

Den shabby'e leiligheten som jeg er så glad i!

Jeg er nok så glad i den fordi den er bare min!

Etter etter "ekteskapet fra helvete", var denne leiligheten redningen for meg og gutta.

Og her har vi bodd siden...

Og vi skal ikke flytte ca 400 meter slik foreldrene mine gjorde - vi skal flytte langt!

Til Jæren!

Det er nesten som å flytte til ett annet land!

De snakker jo et annet språk der, eller som jeg sier:

"Jeg er litt "jær-døv" - dvs jeg må se på folk for å skjønne hva de sier.

Det er litt slik tunghørte folk har det tror jeg.

Det er mange ord som er veldig forskjellige fra de ordene vi bruker her.

Og det høres jo litt "løye" ut!

Men nå er jobb og skole på plass - så det er bare å kaste seg ut i det :-)

Ut på tur

Løvenes konge? Eller var det løvenes kongle....?

Bror ble sendt ut for å fange ved, mens Julia og tante fikk fyr på bålet.

For som Julia sier,

tur uten pølser er ikke tur.

"Tante har du med lomper?"

"Nei det har jeg ikke"

"Da tror jeg ikke du har med brød heller... så jeg får spise fra pinnen!"

Jørgen er ikke lei på å spise pølser han heller.

Kaffekoppen til bror er tom på dette bildet, det var ikke min.

Den var full og varm, så jeg satte den fra meg i snøen.

Da så Hudin sitt snitt til å ta seg en liten smak.

Han fant ut at kaffe ikke var noe godt,

og at det ikke var noe behagelig å brenne seg på tunga.

Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur

Oppussingens gleder

Det å pusse opp er en fryd! Spesielt om det ble ferdig med en gang, og det ble seende ut akkurat som inne i hodet mitt! Men det er jo sjelden en realitet...

Rommet til Henrik ble jo ferdig til slutt, og poden ble fornøyd, og jeg ble fornøyd, for jeg fikk testet ut hvordan det gikk å trekke en vegg med stoff (på en vegg jeg sjelden ser (om det ikke skulle bli bra...))

Men gangen da? Er den ferdig? Neida....

Belistninga er ikke ferdig, det er jo ski-VM!

Men i kveld skal de siste listene opp, om jeg så skal gjøre det sjøl :-)

Oppsigelse

Henrik sa for en stund siden at han gledet seg til å bli voksen. Går det an å glede seg til det? Jeg synes mange ganger at det er ganske kjedelig å være voksen... Og i går leste jeg et glimrende petit i Fredrikstad blad. Det handlet om akkurat det jeg har tenkt så mange ganger! Petitet var utformet som en stillingsannonse.

"Ledig stilling som voksen kvinne

Ønsker du å leve i en stort sett stressende hverdag,

der tiden ikke strekker til?

Drømmer du om å krype ut av ei varm dyne,

for å fryse på føttene mens du lager matpakker og koker kaffe?

Da har vi jobben for deg!

Jobben innebærer ansvarsfulle og utfordrende oppgaver,

bekymringer og strev. "

Man skal være vellykket, ha egen karriere, vaskehjelp, kokke, elskerinne, man skal stille opp på barnas fritidsaktiviteter, stille på dugnad i borettslaget, bake til skolearrangementer, besøke foreldre og besteforeldre, kort sagt være tryllekunstner og sjonglere både økonomi og tid.

Jeg tror jeg sier opp! Jeg vil tilbake til bekymringsløse tider!

Kan man søke plass på småbarnsavdeling i barnehage som 36åring?

Slutte å røyke?

Jeg vurderte å slutte å røyke...

På fredag gikk jeg tom for røyk (for første gang siden Ålesund brant),

det er jo alltid noe i skuffen, man bor tross alt ikke så langt fra svenskegrensa...

Men ikke denne fredagen!

Så jeg tenkte: " får se om jeg klarer ei helg uten å røyke - så får vi ta det derfra..."

Lørdagen opprant, Jan dro til Bryne, og jeg skulle på hytta med alle bikkjene i slekta, barn, brødre og tantebarn.

Utover lørdags ettermiddag ble jeg mer og mer hissig.

Tok meg selv i sitte å vurdere hvordan jeg kunne ta livet av bror uten å bli tatt for det,

sendte Julia i seng lenge før hun er vant til (dvs normal leggetid),

og beit nesten hodet av bølla.

Men jeg gikk på med dødsforakt.

Sparka bikkja i veggen, og gikk og la meg.

På søndag var det ikke bedre.

Dro fra hytta før jeg vanligvis pleier,

var ufin mot mamma da jeg avleverte hundekrapylet hennes,

og dro hjem rett så ilter.

Tok en dusj, og benka meg i sofa'n.

Henrik lurte på om det var noe middag, og jeg tente på alle pluggene...

Hvorpå han sa:

"Mamma, jeg synes ikke du skal slutte å røyke akkurat nå!"

Så da ble det BP, Shell, YX eller hva pøten det heter!

Og etterpå ble jeg så lugn!

Så slutte å røyke er ikke for pyser - ihvertfall ikke for pyser som er litt hissige fra før.

Neste gang får jeg nok gå til innkjøp av tyggis eller små posesnus - så jeg ikke dreper noen...

Bill.merk: søt, hvit og velutdannet

Hvorfor blir folk så opprørte over Maria Amelie-saken?

Mediene har den siste tiden satt fokus på alle de andre som er i samme

situasjon som Maria Amelie.

De som ikke ser europeiske ut,

og som ikke er like ressurssterke som henne.

Alle de "usynlige" som lever i skjul her i landet.

De som har blitt tatt med hit til landet av foreldrene sine.

Forskjellen er at disse "usynlige" har en annen hudfarge enn oss,

og at de kommer fra steder i verden der det er store konflikter.

Steder vi liker å se på som mindre utviklet enn det stedet vi selv bor.

Lenge leve hverdagsrasismen!

En helt vanlig lørdag

Sov litt lenge i dag, det er jo tross alt lørdag.

I stua var det fjortisser, dataspill og ski på tv - altså de helt vanlige helgelydene.

Det er noe trygt og godt med de vintersportslydene fra tv'n.

De hører til i den norske vinteren, det er liksom ikke vinterhelg uten skrikende skikommentatorer.

Barndomsminner er knyttet til disse lydene.

Helger hos mormor og bestefar, VM i Oslo, bestefar kjøpte elg til meg.

For de som husker det, så var elgen VM-maskot i 82.

Brå brakk staven, og bestefar satte kaffen i halsen.

Kaffen han nettopp hadde slurpet inn med en sukkerbit.

Ingen kunne slurpe kaffe som min bestefar!

Når det var skøyteløp på tv, noterte han rundetider og fulgte nøye med.

De gikk utendørs den gangen, og det var så fine navn på skøytearenaene!

Alma Ata - Bislett - Herenveen - Davos

Alma Ata var det fineste navnet, det var ingen steder i Norge som het sånt.

Også gikk de alltid så fort på skøyter der!

Bestefar forklarte at det var fordi det lå så høyt, langt der borte i Kasakhstan.

Fordi det lå høyt, var det mindre luftmotstand, og dermed kunne de fire S'ene og andre gå fortere der enn andre steder.

Nå om dagen går de innendørs, det er ikke like morsomt.

Forholdene er like for alle, ingen motvind eller regn.

Det blir mindre action av sånt...

Det er ingen frossene bein på Bislett lenger,

og ingen har pølser på termos i Vikingskipet.

Julaften hos snekker Andersen

Vi har alltid vært mange til bords på julaften, i år var intet unntak. Vi var tradisjonen tro hjemme hos mamma og pappa, de har jo solgt huset og flytta i leilighet siden sist jul -

men vi var like mange allikevel. Der det er hjerterom osv...

Mamma, pappa, Joakim, farmor, Jørgen, Birgitte, Julia, Aleksander, Henrik, Jan og meg.

Det blir mange pakker å holde styr på kan du si... Flest til Julia på fire selvfølgelig,

vi andre mellom fem og femti fikk ikke så mange,

men etter femti øker gavehaugen igjen ser det ut til.

Sist Julia tilbragte jul med oss var hun to år, så tante måtte repetere

litt om hvordan desserten foregår.

Jeg tok med Julia ut på kjøkkenet, lot henne smake på riskremen,

og forklarte at den som fant mandelen fikk en premie.

Hun spurte hva mandel var... Jeg sa det var en slags nøtt,

hvorpå hun resolutt gikk ut i stua og proklamerte:

"Farfar om du finner kokosnøtta, så får du grisen!"

Etter maten, var det tid for kaffe og pakker.

Joakim skulle være nisse, og denne oppgaven gikk han til med dødsforakt.

Vi har aldri opplevd maken til nisse!

Nissen kom, og var ikke akkurat i perlehumør.

Dette var planlagt spill, han klagde over utakknemlige amerikanske unger,

han hadde nemlig nettopp kommet flygende derfra fortalte han.

Noen lurte på om nissen ville ha kake, og han svarte:

"Kan'ke eta overalt, ser'u ikke den magan her æ?"

Da jeg kommentere humøret hans og hvordan nissejobben ble utført, så kom det kjapt tilbake: "Forteller jeg deg hvordan du skal gjøre jobben din kanskje?"

Han kasta pakker rundt seg, og vi lo så vi nesten tissa på oss.

"Nå gidder jeg ikke mer, resten

får dere fikse sjæl", sa nissen og gikk...

Julia syntes at nissen var litt skummel, men takket pent for gavene!

Naboen pusser opp...

Jeg ser ut av vinduet, og det ser ut som et julekort!

Det er kaldt og vi har snø - akkurat sånn desember skal være.

Inne tenner jeg lys, og spiser pepperkaker, rene idyllen.

I leiligheten under er det full oppussing på gang,

endelig flytter det noen inn der -

så blir det litt varmere her oppe hos oss.

Det høres ut som de legger panel i taket,

for det borres med ca tre minutters mellomrom,

og i de tre minuttene med opphold hamres det.

Slik har det vært i tre dager nå,

fra ca åtte om morgenen til fem om ettermiddag.

Rett så trivelig!

Spesielt når jeg har bihulebetennelse og to syke barn i huset.

På tirsdag var vannet borte, og Astrid over gangen banket på her

og lurte på om vi hadde vann - nei; svarte jeg; men vi har snørr!

Det viste seg at de som pusser opp hadde stengt vannet i hele oppgangen

isteden for å bruke sin egen stoppekran.

Men for all del, det kan jo hende at de nye naboene er hyggelige,

bare de blir ferdige med å pusse opp...

Språkforvirring?!?

Vi er en tur i utlandet, dvs Vestlandet, nærmere bestemt Jæren. Ett vakkert sted! Den dagen vi kom gikk Henrik lang tur med bikkja, og han kom tilbake boblende av latter. Han har sjelden hatt så mye artig å fortelle etter en kveldstur i mørket!

For det første så trodde han et øyeblikk at han hadde gått seg bort, for det var helt umulig å se noe her ute på landet (Obrestad, eller "Åbrøst"). Det var lenge mellom hver gang en bil passerte, og husene ligger ikke akkurat tett - så han måtte høre på lyden og kjenne på underlaget for å vite om han fortsatt befant seg på bilveien eller var underveis ut på et jorde. Videre fortalte han at han hadde gått forbi noe han trodde var en videregående skole, for på skiltet sto det "Vigre skule"... Den unge kroppen er full av humor, så han lo godt da han fortalt mamma at de her borte til og med har dialekt på skiltene.

Drømmer

Hvorfor drømmer vi?

Det har vært mange teorier om dette, alle fra nåtidens forskere

til urbefolkningers sjamaner har ment noe om dette.

Men det koker vel ned til at drømmer er bearbeidelse av inntrykk

som ligger i underbevisstheten.

Det er jo det som er skremmende!

For jeg drømmer så innmari mye rart!

Ting jeg ikke ville drømt om (...)!

En gang drømte jeg en rett så erotisk drøm, på norrønt!

Andre ganger drømmer jeg på nynorsk,

betyr det at underbevisstheten min er ganske språkforvirret?

Det er da enda godt at jeg selv ikke er med i alle drømmene,

det kunne blitt for slitsomt å prøve å forstå.

Noen drømmer er som hentet rett ut av en oppvekstroman fra femti-tallet,

ala Saabye Christensen. Andre som et utdrag av en slekstroman av Elstad.

Er det rart jeg blir forvirret?

Ny dag - nye muligheter

Skuldra mi vekket meg, og jeg så på klokka. Halv åtte. Klemmer kjæresten min som såvidt våkner, og sier at han er glad i meg. Henrik hadde ikke stått opp, så han måtte vekkes. Gikk ut på badet, så meg i speilet, og angret fælt på at jeg la meg med vått hår i går....

Satte på kaffe, smurte matpakke til bølla som hadde sovet for lenge, sendte han ut med bikkja og gikk ut på veranda'n for å blåse litt.

Ser et tynt skydekke i sørøst, som farges rødt av morgensola, ser gule høsttrær, henter en kopp kaffe og tenker at livet ikke er det verste man har.

Ikea....

Se for dere følgnede - mamma henter meg kl 0900, og vi skal på Ikea.

Alle som kjenner mora mi vet at hun har svart belte i shopping,

og den som tror at en tur på Ikea er fort gjort må tro om igjen.

Hun kjører, og jeg sitter ved siden av og strikker.

Første stopp er på Solli, man må jo ha kaffe på veien.

Vi kjører videre, og vi skravler i vei slik vi pleier å gjøre.

Jeg er lettere konsentrert om strikketøyet, og følger ikke så godt med på veien.

Mamma har jo kjørt dit ca tusen ganger før,

og jeg er ganske sikker på at hun finner fram denne gangen også!

Men så glemte jeg et øyeblikk mammas manglende stedsans - eller som hun sier selv;

hun har arva stedsansen etter sin far, og han hadde dessverre ingen...

Som sagt jeg sitter og strikker og tar livet helt med ro på veien til Ikea.

Plutselig ser jeg Olavsgård og Hellerudsletta foran oss!

"Mamma, har ikke du kjørt litt langt nå?"

"Har jeg det?"

Så var det bare å snu, vi kom jo fram til slutt!

Før vi dro sa mamma at hun bare skulle ha noen småting på Ikea denne gangen.

Men jeg kjenner henne, og vet at hele dagen vil gå med.

Jeg spurte om vi ikke skulle kjøre med Vito'n, men det trengte vi ikke,

for hun skulle jo bare handle litt.

Men som alltid så hadde det nok vært lurest å tatt varebilen...

Vi måtte legge nede setene, og planlegge pakking i bilen nøye før jo kjørte hjemover,

og skodaen var nok litt i fulleste laget.

Når kom vi hjem?

Det var i fire-tiden - så nok en "snartur til Ikea med mamma er unnagjort for denne gang!

Vannari?!?!

Har hatt nok en flott tur til Jæren.

Og når jeg er med dit, så er det fint vær!

Så om jeg flytter til Jæren så skal man nok se at det er finvær hele tiden...

Utsikt over jordene på Obrestad.

Et sted med historisk sus over seg,

det var her mor til Olav Haraldson kom fra.

Flatt Jærlandskap!

Soloppgang på Obrestad

Det er så lite trær på Jæren,

at fuglene må ta til takke med tv-antenna...

Hvor har det blitt av fartsdumpa?

Så langt tilbake som jeg kan huske; så har det vært ei fartsdump på sykkelstia

rett ved busstoppet ved Isdammen

(eller ved Østfoldhallen som det heter nå for tiden).

Da jeg var barn, og seinere også har jeg syklet mye der.

Og det busstoppet het Isdammen helt fram til Østfoldhallen ble bygd.

Omtrent der rundkjøringa i Dikeveien ligger nå (?),

lå det i "gamle dager" en dam,

her ble det tatt ut is til kjøling i pre-kjøleskaptider...

Men det var den fartsdumpa...

Alle som har syklet der, har merket den, det var selvfølgelig ikke en fartsdump anlagt av Veivesenet, sorry Mesta, men en rett så bratt forhøying i asfalten.

Akkurat stor nok til at man måtte bremse ned på sykkel.

Jeg har irritert meg over den ihvertfall siden jeg var ti år gammel;

der kom jeg syklende i stor fart, skulle opp til ei vennine; og hadde det sikkert travelt -

så måtte jeg bråbremse før denne fartsdumpa for ikke å sprette over den!

Det hadde jo gjort vondt må vite!

Nå er fartsdumpa borte!

Noen har gravd, fiksa og ordna der - og det er glatt og slett fin asfalt!

Regner med at alle syklister er glade!

Slurv?!?!

Jeg har blitt så gammel at jeg får vondt i sjelen når jeg hører den oppvoksende slekt si shjole, shino og shøtt, jeg skjønner jo at de mener kjole, kino og kjøtt - men hvorfor er de så late i tunga at de ikke klarer å si det riktig?

Man har litt over snittet interesse av norsk språk, og jeg vet jo at språket er i stadig utvikling. Skarre r'en har for eksempel flyttet seg flere mil østover de siste femti årene, men det er noe med slurvingen jeg ikke fikser. Det har kanskje sammenheng med at jeg begynner å bli det man kaller rett så voksen?

Språkendringer er vel i orden det, noen ord forsvinner; andre kommer til. Og ord endrer betydning... En jeg kjenner fortalte om sin bestefar (en mann som godt og vel har rundet åtti). Bestefaren altså. Denne bestefaren hadde lest i avisa at noen hadde fått en torpedo på døra. Da ble bestefaren litt redd, for denne familien bor på Lillehammer, og en torpedo er noe man skyter ut fra en u-båt. Jeg skjønner jo at mannen ble redd!

Kjært barn har mange navn....

Jeg har ei gammal vennine, eller det vil si, hun er ikke så gammel, men jeg har kjent henne lenge. De siste par årene har vi ikke hatt så mye kontakt, men det rettet vi på i sommer. Jeg har ikke dedikert et blogg innlegg til en venn før, så det er kanskje på tide?

Elisabeth som hun heter går under mange navn her i huset. Vi kaller henne bl.a. Mørdarbeth. Det navnet fikk hun etter å ha vært på kanotur med meg og gutta. Beth var en ivrig fisker, men fikk sjelden fisk... Så jeg kom på noe lurt; jeg kjøpte en liten frossen ørret i Østfoldhallen. Den fikk jeg lurt på fiskestanga til Henrik uten at hun så det - så ropte poden på Elisabeth for at hun skulle hjelpe han å dra opp fisken. Og da hun endelig etter mye plunder fikk opp snøret lo hun så hun nesten tissa på seg! Men det var navnet Mørdarbeth som skulle forklares....

Elisabeth fikk napp! Det var fisk på stanga! Det var ei skikkelig stygg gjedde - og den ville hun ikke ha opp i kanoen til seg! Etter mye strev fikk hun gjedda opp i ei bøtte, mens den fortsatt hadde kroken i munnen. Jeg ga henne en kniv så hun kunne ta livet av den, men det ville hun ikke. Hun syntes det var mye mer humant å slå den ihjel med ei halvliters farrisflaske.

Også har vi navnet SprettrumpeBeth. Det navnet kom etter en litt fuktig bytur på vinterstid. Det var rett etter at røykeloven var innført, og vi var ikke særlig vant til å gå ut på glatta for å blåse. Ei heller Beth... Så hun sto der da, og blåste i vei, så kom hun litt ut av vater - og rumpa var så vidt borte i bakken før hun spratt opp igjen for å se om noen hadde sett at hun ramla. Jeg har aldri sett noen komme seg så fort opp etter ett fall før! Der av navnet SprettrumpeBeth.

Det er mange flere navn på Elisabeth, KjøssBeth, GåhjemBeth, PotteplantenlotteBeth og ikke minst UtpåturaldrisurBeth. Men det får jeg fortelle om en annen gang...

Tiltaksløs

Hva gjør man en sommerdag i regn?

Etter å ha blitt litt solbrent i går,

er det kanskje ikke så dumt med litt regn,

så det røde får dempet seg litt....

Man kunne gjort litt husarbeid, det trengs jo alltid.

Eller jeg kunne strikket ferdig ett av de "ca tusen" prosjektene mine...

Stuetaket skulle vært malt, jeg har egentlig planer om å male seksjonen her.

Jeg kunne bakt noen boller, alltid kjekt å ha det i fryser'n.

Klesskapet skulle vært ryddet,

og det er ganske mye rart i boden som sikkert kunne vært kastet!

Men gjør jeg det?

Neida, det er ferie,

så jeg sitter her og spiller ordspill,

drikker kaffe og koser meg glugg ihjel!

Samleobjekter?

Hvorfor samler man på ting?

Jeg vet jeg har vært innom dette temaet tidligere,

men etter å vært på en utstilling på Hå gml. prestegård må jeg skrive om det igjen.

Det var en utstilling som handlet om nettopp det - alt det rare folk samler på.

Det finnes folk som samler på spyposer,

en gratissuvernir som finnes på båt, fly og tog.

Noen av disse har en viss underholdningsverdi - for eksempel en spypose med reklame for

Mac Donalds.

Eller hva med en engelsk spypose med brukerveiledning på 11 språk,

som ikke nevner et ord om hva posen egentlig skal brukes til?

Det var en fantastisk installasjon der, laget av alt gammelt træl

som ingen andre vil ha en deg sjæl...

Denne samlingen består av alt fra heklede duker, og strikkesokker til ølkorker og kontaktlinseemballasje - søndagsskoleflanellograffigurer, trivial pursuit-kort, briller, truser (!), lekebiler og knapper... Alt sortert etter farge!

Humbug, skrekk og gru

Jeg er ikke så veldig pysete av meg, er ikke skuggeredd av meg rett og slett.. Ikke er jeg mørkeredd, ikke er jeg spesielt redd for edderkopper og jeg synes ikke at slanger eller ormer er så farlige heller!

Men det er andre ting jeg er redd for. Jeg har for eksempel skikkelig lakenskrekk, senga mi roper på meg, og jeg overhører den så godt jeg kan... Men når jeg først har lagt meg; så vil jeg ikke stå opp igjen... Finnes det noen logisk forklaring på dette mon tro? Forskere har kommet fram til at det faktisk finnes A- og B-mennesker, B-menneskene har rett og slett ei biologisk klokke som har ca 25 timer, ikke 24 timer slik som A-menneskene. Jeg tenker at jeg kanskje er et C-menneske? At jeg har 26 eller 27 timer i min biologiske klokke? Det vil jo forklare en del ting, og ikke minst er det en fin ting å skylde på?

En annen ting jeg er redd for er new-age, new-age er jo en fellesbetegnelse på alt det merkelige folk tror på som de ikke kan forklare. Det finnes helt naturlige forklaringer på det meste av det disse menneskene vil kalle overnaturlig, og det er vel få bransjer som inneholder så mye humbug?

Og det som skremmer meg mest med denne bevegelsen, er at bevisbyrden ligger på oss andre. Det er vi, skolemedisinerne, ateistene og andre fornuftige folk, som får beskjed om å bevise at det new-agerne tror på ikke finnes?!?

Ta homeopati, det er vann, blandet ut med et eller annet stopp, tynnet ut så mye at det ikke finnes spor av molekyler igjen... (de som driver med dette hevder at vannet har hukommelse, og husker hva det ble tynnet ut med) Tenk så fantastisk dette hadde vært da? Da kunne man sluppet et par dråper med homeopati-allergi-medisin i Borredalsvannet - og vips hadde alle allergikere i Fredrikstad vært kvitt sine problemer. Man kunne tilsatt noen dråper homeopati-vondt i hodet-medisin, og så var vi kvitt all skallebank. For ikke snakke om alle andre lidelser vi kunne blitt kvitt i en fei!

Man skal ikke undervurdere placebo-effekten. Tro kan flytte fjell sies det, og da synes det meg litt merkelig at Jotunheimen fortsatt ligger der den gjør! For det er fryktelig langt å kjøre til Gjendesheim...

Det finnes ikke "evige sannheter" men det finnes sannsynlige sannheter.

Vedr. mai 2.....

Jeg tror det hjalp å skrive et krast innlegg her om været!

De to siste dagene har vært rene sommer'n! Lover å klage mer på været utover, om det skulle bli for mye regn!

Og hvem var det som sa at det ikke hjelper å klage?

Folk klager på det utroligste! For noen år siden var det en mamma i barnehagen der mora mi jobber som klagde på at barna var for mye ute... En nabo av meg klagde på at jeg ikke tok inn klesklypene fra snora på søndag. Det er vel egentlig uendelig, og rett så komisk hva folk kan finne på å klage på.

Aleksander har kommet inn på førstevalget sitt på videregående til høsten - og over halve brevet besto av tekst som forklarte hvordan vi kunne klage på vedtaket...De sparer ikke på blekket i Fylkeskommunen!

Vedr. mai....

"Vi, folket har etter nok ei mai-uke, kommet fram til en enstemmig avgjørelse. Mai må degraderes! Man skjønner at den rent kronologisk må ligge der den ligger, og at det blir vanskelig å gjøre noe med navnet - så det er imaget det må gjøres noe med!

Blanding av håp, varme og skjønnhet, med fri- og festdager som som bonus, har lenge vært en uslåelig kombinasjon og har gjort at mai lenge (alltid?) har vært utrolig populær. Men så spør jeg - hva har mai gjort for deg i det siste?

I fest- og barnesangene møter vi en måned som er varm og mild - "... tyve grader pluss...", men disse strofene har ikke varmet meg noe særlig i år. Det har vært kaldt, det har snødd og det krokusen har blitt vettskremt! Ikke mye skjønt og mildt over det nei!

Men fridagene er jo fortsatt der, til mai sitt forsvar. Fridager er fint, men de roter til i systemet. Plutselig er butikken stengt, man skal rekke alt man ikke ellers får tid til, og inneklemte dager er "planleggingsdager" - flere enn meg blir frustrerte av sånt.

Forventningene skrus opp, man skal gjøre bare bra ting på disse fridagene - man skal grille, dra på tur, lese mer, trene mer, sove lenge og ha folk over på middag - samtidig skal man gjøre mye praktisk på disse dagene, man skal rydde mer, vaske mer, være med på dugnader, båtpuss, husmaling og jeg vet ikke hva!

Hvordan kan man lykkes med dette? Vi, folket, er bare mennesker! Og vi fryser! Vi har fått nok! Ja til devaluering av mai!

Mamarki?!?

Min oldemor var kommunist - og jeg elsket henne!

Det var ei dame med bein i nesa, og stor mappe hos overvåkingspolitiet!

Da jeg var liten var jeg vant til at gamle damer hadde bilder av Jesus på veggen. Men oldemor hadde et stort bilde av en mann med litt rart skjegg; og den mannen hadde jeg ikke sett før! Jeg husker det godt, at jeg spurte henne da jeg var ca fem år: "Oldemor hvem er den mannen der?" Og hun svarte med beven i stemmen:"Jenta mi, det er Lenin."

Jeg forstår godt at mennesker født tidlig på nittenhundretallet

var kommunister - det var det eneste de hadde å tro på.

De sloss for mat, skole og sko!

Jeg har større problemer med å forstå at det finnes kommunister nå i dag, det har vist seg i stat etter stat at det fungerer dårlig... Allikevel har jeg et medlem av Rød Ungdom i huset, og jeg tror det er mest pga tippoldemor.

Men det var Mamarki som var overskriften i kveld. De fleste har nok ikke hørt om Mamarki,

det hadde ikke jeg heller; før for et par dager siden.

Det var da RU-medlemmet mitt hadde fått en litt upopulær beskjed fra mamma...

(Jeg ba han rydde rommet sitt)

Hvor på han utbrøt: "Det er ikke noe kuult å leve i et Mamarki!!!!"

Så jeg lurte på hva Mamarki var for noe -

og han sa: "Det er et diktatur der mamma'er bestemmer alt!"

Jeg er ikke enig i at Mamarki er et diktatur -

det er vel mer som Opplyst Enevelde å regne?