onsdag 2. september 2009

Våre nye landsmenn

Siv og gjengen i Frp har i lange tider snakket om snik-islamisering av landet vårt. Det er jeg ikke det miste redd for. Men noe jeg har blitt litt redd for i det siste er snik-islandisering av det landet vi bor i. Det har jo gått på dunken med Island, der har de jo ikke råd til salt i såret en gang nå om dagen.

Island er en liten prikk i havet, et stykke vest for Norge, og langt fra alt annet.
Og hvem er egentlig islendingen?
De aller fleste islendinger stammer fra nordmenn.
Island ble befolket av nordmenn, for tusen år siden og vel så det. Og det var jo ikke pysene som dro over havet til en prikk i havet de nesten ikke visste noe om.
Nei det var tøffingene kan du skjønne! De var ikke skuggeredde de som la ut fra Norge i et lite skall av en åpen båt for å drive landnåm på Island. Men de kom jo fram de fleste som dro ut, så drev de og nåmet i vei, og bygde seg gårder og sto i verre.
En av tøffingene var Egil Skallagrimson (de hadde til og med tøffe navn den gangen), han var litt av en fyr - la seg ut med konger og høvdinger, reddet seg fra døden ved å kvede et nidkvad, det var bare det at kongen som skulle drepe han skjønte ikke ironi, og lot han gå selvom han hadde laget ett rett så ufint kvad om kongen... Som jeg sa Skallagrimson var ikke skuggeredd. Men hvor kom han fra? Han var norsk selvfølgelig! Og omtrent halvparten av de som bor på Island i dag sier de slektes etter gamle Egil...



Snorre Sturlasson var en annen underlig skrue som bodde på Island, han var tredje generasjon nordmann. Han tilbrakte mye av sitt voksne liv i Norge for å skrive ned løgnhistorier om kongene våre. Noe er sikkert sant - men det er så mange fyndige replikker i Heimskringla, at jeg misstenker gamle Snorre for å ha lagt til litt for egen regning, for å bygge opp stemningen rett og slett. "For veik, for veik er kongens bue!" og så vidare...
Vi må for all del ikke glemme Leiv Eiriksson, han var sønn av Eirik Raude. Raude var en skikkelig hissigpropp, som ble lyst fredløs først i Norge så på Island. Så Eirik dro like så godt ut og fant seg et eget land. Det var rett så kaldt der, men han kalte det Grønnland slik at folk skulle tro at det var et fint land som de ville slå seg ned i. Men tilbake til sønnen Leiv, han var en skikkelig globetrotter. Han var den første europeer som gikk i land i Amerika!
Nordmennene som slo seg ned på Island var forut for sin tid, de laget republikk!
Mens de pysene som hadde blitt igjen i Norge fortsatt bare kunne drømme om stemmerett i ca tusen år til... Tingvellir var stedet for alltinget - her fikk alle frie menn være med å bestemme.
Altså, det var luringer, tøffinger, løgnhalser, oppdagelsesreisende og folk som var forut for sin tid som dro får å nåme på Island. Og hvordan går det med slike folk?
De kommer seg gjerne opp og fram i verden.
Og nå kommer jeg tilbake til snik-islandiseringen. For nå er det jo ikke videre stas å bo på Island lenger, det er jo knapt fisk igjen. Alt annet ble skuslet bort i finanskrisa. Så hva gjør ættlingene etter de staute nordmennene nå? De kommer hit! Og det er som for ca tusen år siden, det er tøffingene som drar. Og islendingene som kommer hit tar ikke til takke med de jobbene vi ikke vil ha. Og de forsyner seg av de norske damene... Vi har hørt det før at innvandrere tar jobbene og damene våre - men denne gangen er det alvor!
Blodig vikingalvor!
Islendinger er kjent for å ha den beste arbeidsmoralen i Europa, så de forsyner seg av de jobbene vi vil ha. Og alle norske damer har vel innerst inne alltid drømt om en viking?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar