Hvorfor er jeg her?

På fredag, 12.06, skulle jeg ut å lufte bikkja, Sigurd - og fant ut at det ikke var så dumt å stikke innom hos Mimsemumsan... Det som skulle bli et kort kaffebesøk dro i langdrag, og før man visste ordet av det så var Mimsemumsa blitt til rødvinslumsa og jeg var blitt bitt av blogg-basillen. Det var et godt stykke ned i Alisè'en at Gry Helen hadde blitt til Snill og Pen, og hadde store vyer om hva det skulle blogges om! Etter å ha hatt det festlig på Mimsemumsas "bestemors ruter" sin bekostning, og lovet bort et lynkurs i hekling ble det ikke minst bestemt at min blogg ikke skulle inneholde håndarbeid! Men vi får se....

Som seg hør og bør; ble selvfølgelig seriøse temaer (som man helst skal la ligge til man ikke er under påvirkning av Yellow Tail) debatert. Så jeg (tror) jeg lovet Mumseslumsa å legge ut et dikt her - selvfølgelig uten forfatterens tillatelse, håper Margaret Skjelbred tilgir meg. Det er bare sååå vakkert.

Første gang

I en skau jeg kjente godt da jeg var jente

står ei bjerk og holder gamle minner gjømt.

Jeg har ofte gått og tenkt på det som hendte

under bjerka, for det har jeg aldri glømt.

Det var sånn en kveld som får en te å lengte

etter kjærtegn. Under bjerkas tette slør

tok jeg handa di forsiktig mens jeg tenkte

at: -Nå ska jeg jammen kyss'n, hvis jeg tør.

Blåe natta sto så trygg og mørk rundt trærna

som ei hand som lissom verna oss mot alt

og du var så go å ta på under klærna

at jeg nesten ikke kjente det var kaldt.

Bjerka har blitt mye større nå med tia,

- jeg har vært der noen ganger etterpå -

men i barken på den eine hvite sia

lyser enda, i et hjerte: M + Å.

Det ska stå der som et gammalt, halvglømt minne

om oss to som nå har hvert vårt hus og hjem,

men veit at i et hjørne innerst inne

i den andres hjerte står'e: Å + M.

Det flotte med Margaret Skjelbred sine dikt, er at de ikke må tolkes ihjel - og at hun skriver på Sandedialekt. Og den kan like godt leses høyt på Fredrikstaddialekt!